Tarmkreft-screening: – Lovende resultater

Pilotprosjektet ble startet opp i 2012 med mål om å teste ut ulike screeningmetoder og å kartlegge befolkningens respons på tilbudet. Det er forskere ved Kreftregisteret, Universitetet i Oslo, Sykehuset Telemark og Sykehuset Østfold som har gjennomført prosjektet. Nå er resultater fra prosjektet publisert i tidsskriftet Gastroenterology.

Flertall sendte inn avføringsprøve

Deltakerne i studien er 139.291 personer bosatt i Vestre Viken og Østfold. Deltakerne er mellom 50 og 74 år.

– Vi finner i alt over 500 kreftsvulster, cirka 400 er i tidlig stadium. Den store fordelen med screening er å finne kreftsvulster som er på et stadium hvor kreften kan kureres og behandlingen blir mer skånsom, slik at man for eksempel kan slippe cellegift-behandlinger, sier Øyvind Holme til Dagens Medisin.

Holme er en av forfatterne av artikkelen som nå er publisert og nasjonal koordinator for det kommende screeningprogrammet for tarmkreft i Norge.

Flest sendte inn prøve

Studiedeltakerne fikk enten tilbud om:

• sigmoidoskopi, en undersøkelse av nedre del av tykktarmen
• eller å sende inn en avføringsprøve til testing for å avdekke usynlig blod (FIT). Dersom det påvises blod i en prøve, blir personen tilbudt koloskopi, en undersøkelse av hele tykktarmen.

– Dette er den første randomiserte studien som sammenligner sigdmoidoskopi med test for blod i avføring. Det ser ut til at vi finner flere tilfeller av kreftsvulster med avføringsprøver, så det er lovende resultater. Vi har også funnet mange polypper etter disse prøvene.

Polypper er utvekster på slimhinnen i tarmen. Disse kan utvikle seg til kreft.

Studiedeltakerne fikk tilbud om å sende inn avføringsprøve inntil tre ganger, med to års mellomrom. Sigdmoidoskopi ble tilbudt én gang.

– Etter tre runder var det 52 prosent som hadde tatt imot tilbudet om sigmoidoskopi og 68 prosent som hadde sendt inn avføringsprøve. Det er avføringsprøver vi skal benytte i screeningprogrammet vi starter opp, så det er bra at vi nå vet mer om aksepten i befolkningen for metoden.

God kvalitet

Holme trekker også frem kvaliteten på koloskopi-undersøkelsene i prosjektet.  

– Kvaliteten på koloskopi-undersøkelsene er helt på topp internasjonalt. Vi ser at komplikasjonsratene, perforeringer og blødninger, er på nivå med annen internasjonal forskning, sier Holme.

– Antall polypper man finner og andel komplette koloskopier, er helt på linje med de beste resultatene fra andre land. Det er fint å se at kvaliteten er så god, siden mange av koloskopørene ble utdannet for å delta i denne studien.

Kan ikke konkludere om effekt

Holme understreker at resultatene som nå er presentert, er «baseline»-resultater.

– Resultatene viser hvor mange kreftsvulster som ble funnet hos dem som ble screenet. Effekten av screeningen får vi ikke resultater om før om ti år, sier Holme.

Det planlagte screeningprogrammet i Norge skal i utgangspunktet starte med screening kun av 55-åringer, for så å utvides til å også gjelde eldre opptil 65 år. Det vil si en smalere aldersgruppe enn den i pilotprosjektet.

Holme viser til at prosjektets omfang ble bestemt i 2011, imens avgjørelsen om hvem som skulle inkluderes i screeningprogrammet ble tatt i 2017.

– Vi ønsket å inkludere aldersspennet som det var aktuelt å inkludere i et fremtidig screeningprogram, sier Holme, og legger til at antallet innbyggere i prosjektområdet også fikk betydning for avgjørelsen.

Samlet sett mener Holme at pilotprosjektet gir nyttig lærdom før oppstarten av screeningprogrammet.

– Vi tar med oss at mange møter opp, at metoden fungerer som den skal og avdekker krefttilfeller og forstadier, at systematisk opplæring av unge leger gjør at vi kan utføre undersøkelser med høy kvalitet.

Starter i høst

Det ble tidligere planlagt å sende ut invitasjoner til de første deltakerne i screeningprogrammet våren 2021. Dette er nå utsatt til høsten.

–  Vi jobber nå med å lage en utrullingsplan om hvor og når screeningen skal starte i ulike deler av landet. Det er mange aktører som skal samordne seg i dette arbeidet, som helseforetak, regionale helseforetak og Kreftregisteret. Forhåpentligvis har vi planen klar i løpet av februar.