Ahus inviterer tusenvis til screening og risikostudie for lungekreft
Torsdag inviterer Akershus universitetssykehus (Ahus) 125.000 innbyggere i aldersgruppen 60–79 år som bor i tidligere Akershus fylke, til å delta i studien Tidlig diagnostikk for lungekreft (TIDL).
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Lungekreft er den kreftsykdommen som tar flest liv i Norge og internasjonalt. Hvert år dør rundt 2200 personer av sykdommen i Norge.
– En av årsakene er at man oppdager kreften for sent, når den har spredt seg til omkringliggende organer. Hvis vi screener og oppdager kreften tidligere kan vi bedre utsiktene for pasientgruppen, sier Haseem Ashraf, overlege ved Akershus universitetssykehus og leder for prosjektet.
Ashraf sier at det i de senere år er publisert flere studier som viser at man kan redusere dødeligheten av sykdommen med opptil 26 prosent blant menn og 50 prosent for kvinner ved screening.
– Vårt fokus er hvordan vi kan implementere screening nasjonalt og finne dem med høyest risiko, samt hvilken belastning det påfører systemet og hva det koster.
Kreftforeningen har bidratt med åtte millioner kroner for gjennomføring av pilotstudien. Ahus bidrar med såkalte in-kind bidrag.
Undersøker risiko for lungekreft
Invitasjonene som sendes ut torsdag er for å kartlegge interesse og hvem som oppfyller kriteriene for å delta i piloten. Tusen av dem som oppfyller kriteriene blir inkludert til CT-scanning to eller tre ganger over de neste tre årene.
– Studien handler ikke om hvorvidt CT-screening virker eller ikke, vi vet at det virker. Denne studien handler om hvordan velge ut hvem som bør få tilbud om screening. I motsetning til de fleste andre nasjonale screeningprogrammer er screening for lungekreft målrettet mot høyrisikogrupper, sier Ashraf.
De som inkluderes i screening vil få tilbud om individuell røykesluttveiledning og resept på røykesluttmedisin.
– Vi vet at det mest effektive tiltaket for å ikke få lungekreft er å slutte å røyke, sier Ashraf.
I tillegg til å være en pilotstudie for å teste ut praktiske sider ved lungekreftscreening og rekruttering vil man bruke datagrunnlag for å beregne risiko for lungekreft. Risikomodeller ligger til grunn for å avgjøre hvem som har best nytte av lungekreftscreening. I motsetning til screeningprogrammet som går over tre år, er risikostudien en langtidsstudie.
– Den inkluderer også dem som ikke er med i screening-piloten, sier Ashraf.
Alle som inviteres får mulighet til å rapportere hvor lenge og hvor mye de har røykt tidligere i livet. Disse inngår i risikostudien og vil følges opp med kobling til Kreftregisteret i inntil 15 år for fremtidig kreftutvikling.
Studien gjennomføres i samarbeid med professor Oluf Dimitri ved NTNU som vil bruke datagrunnlaget til å validere den norske HUNT-modellen for beregning av risiko for lungekreft.
Når flere med digitale invitasjoner
Av de 125.000 invitasjonene som sendes ut torsdag er det kun 13.500 som man vet sikkert ikke kan nås digitalt, og som får invitasjon direkte per brevpost. Det er personer som enten ikke har digital postkasse, har reservert seg mot elektronisk post eller som ikke har e-post eller sms tilgjengelig i offentlig kontaktregister.
– For oss har det vært viktig å nå så mange personer som mulig med direkte invitasjon fordi ett av målene i prosjektet er å kartlegge hvor mange personer som ønsker screening, og hvor mange som har røykt tilstrekkelige mengder for å være aktuelle for screening. Det at vi kan henvende oss til innbyggere gjennom digitale kanaler gjør at vi har mulighet til å invitere langt flere, sier Trond-Eirik Strand, spesialrådgiver ved Oslo universitetssykehus og nestleder i prosjektet.
Han er godt fornøyd med at man nå er i gang og at det er så mange innbyggere i aldersgruppen som kan nås digitalt.
– Vi drar nytte av at Norge er kommet langt i digital kommunikasjon med innbyggerne. De opprinnelige estimatene var at mellom 50-70 prosent av denne populasjonen ville kunne nås digitalt, sier Strand.
Ønsker offentlig debatt
Strand sier at de håper prosjektet kan bidra til en offentlig debatt om innføring av nasjonal screening for lungekreft.
– Det har i flere år vært entydige resultater på at effekten er god, ikke minst siden 2019 når NELSON studien bekreftet de positive resultatene fra de første store studiene fra USA.
– Akershus universitetssykehus bidrar til å sette tema på dagsordenen for beslutningstakere, nå håper vi det snart blir en prioriteringsdebatt.