Nytt legemiddel blir tilgjengelig i nasjonal kreftstudie
Legemiddelet selperkatinib blir tilgjengelig for kreftpasienter som inngår i IMPRESS-studien.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
IMPRESS-studien er en nasjonal studie som åpner for at pasienter med langtkommen, ikke-kurerbar kreft får mulighet til å prøve ut ny behandling. Studien ble startet opp våren 2021 og ledes av Åslaug Helland ved Oslo universitetssykehus (OUS).
Selperkatinib (Retsevmo) er en såkalt RET-hemmer. Eli Lilly & Company som står bak legemiddelet har tilbudt at inntil 24 pasienter skal kunne behandles med legemiddelet.
– Selperkatinib har vist veldig gode effekter i de gjennomførte studiene, og vi er veldig glade for å kunne tilby dette medikamentet til pasienter i IMPRESS-studien, sier prosjektleder Åslaug Helland.
Får kartlagt gener
Dette er første gang pasienter fra hele landet kan inngå i en studie hvor de får testet kreftsvulstene med et panel som kartlegger 500 gener. I studien gjøres det en vurdering av om hver enkelt pasient kan ha nytte av off label-behandling med medikamenter som er tilgjengelige i studien. Det vil si legemidler som er godkjent til bruk for annen indikasjon.
Mer enn 75 pasienter har blitt utredet i studien etter oppstarten i april. Dette gjelder pasienter fra alle helseregioner. 12 pasienter har så langt startet ny behandling gjennom studien.
14 medikamenter
Fra før har to legemiddelselskaper åpnet for bruk av deres legemidler. Selskapet Roche bidrar til studien med åtte medikamenter til inntil 168 pasienter og et diagnostikk-prosjekt. Novartis har åpnet for at til sammen seks medikamenter skal bli tilgjengelige for inntil 100 pasienter.
– Vi er veldige glade for at antall medikamenter som er tilgjengelige i studien øker, sier Kjetil Taskén, leder ved Institutt for kreftforskning ved Oslo universitetssykehus (OUS) og en del av studieledelsen bak IMPRESS.
Medisinsk direktør og onkolog Lars-Petter Strand i Eli Lilly & Company fremhever betydningen av IMPRESS-studien i en uttalelse:
– IMPRESS er en viktig studie for norske forskere, og ikke minst, norske kreftpasienter, der man vil undersøke nytte og risiko av tumoragnostisk målrettet behandling, sier Strand.