Studie: Kan være behov for kjønnsspesifikk oppfølging etter tarmkreftscreening

Norske forskere har sammenlignet langtidsoverlevelsen av tarmkreft etter fjerning av adenomer i tarm hos kvinner og menn med den generelle kvinnelige og mannlige befolkningen. De tok for seg 40.000 norske pasienter over 40 år som hadde fått fjernet adenomer i tarmen mellom 1993 og 2007.

Median oppfølgingstid var 13 år. 

Resultatene av registerstudien «Long-term colorectal cancer incidence and mortality after adenoma removal in women and men» viser at begge kjønn har økt forekomst av tykktarmskreft etter fjerning av adenom, sammenlignet med kvinner og menn for øvrig.

Høyere dødelighet

Kvinner hadde imidlertid høyere risiko for tarmkreftdød, mens menn hadde lavere risiko, sammenlignet med kvinner og menn for øvrig.

Kvinner som fikk fjernet lavrisikoadenomer, og menn som fikk fjernet høyrisikoadenomer, hadde tilsvarende dødelighet som henholdsvis den kvinnelige og den mannlige befolkningen.

«Dette er sammenfallende med tidligere studier på effekten av tarmkreftscreening på tarmkreftdød, hvor kvinner har mindre effekt av screening enn menn», konkluderer førsteforfatter Henriette C. Jodal, ved Universitetet i Oslo (UiO) og Oslo universitetssykehus (OUS).

Kjønnsspesifikk oppfølging?

Forskerne har ikke undersøkt årsaken til forskjellene, men en mulig forskjell er at tarmkreft ikke utvikler seg fra adenomer hos kvinner.

«Om det er tilfellet, vil tarmkreftscreening og adenomfjerning, inkludert overvåkning etter screening, ha begrenset effekt hos kvinner, og det kan være aktuelt å ha kjønnsspesifikk oppfølgning», skriver forskerne.

– Liten, men klar forskjell

– Dette er en interessant studie om tarmkreft og forstadier til tarmkreft, der vi nok en gang ser kjønnsforskjeller som fagmiljøene ennå ikke skjønner fullt ut, beskriver generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

– Vi ser en liten, men klar forskjell i tarmkreftdødelighet blant personer som har fått fjernet adenomer, der 1,7 prosent av kvinnene og 1,3 prosent av mennene døde av tarmkreft i løpet av oppfølgingstida.  

Må ha mer kunnskap

Hun viser til at flere studier viser kjønnsforskjeller på dette feltet, og mener det er viktig å få enda mer kunnskap om hva disse forskjellene kommer av.

– Når vi snart endelig får i gang et screeningprogram mot tarmkreft, må vi gjøre det vi kan for å sikre at både kvinner og menn får et likeverdig og like godt tilbud, fastslår hun, men understreker:

– Samtidig er det viktig å ta med seg at det i utgangspunktet er flere menn som får og dør av tarmkreft – og også her ser vi at blant de i studien som først utviklet tarmkreft, så var dødeligheten høyere blant menn enn blant kvinner, henholdsvis 31,8 prosent blant menn og 30,4 prosent blant kvinner.

«Interessant»

Arne Wibe er professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU og leder av Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe (NGICG-CR), faggruppen som har utarbeidet Handlingsprogrammet for tarmkreft.

Wibe har lest studien, og kaller den interessant, men påpeker at den ikke gir klare svar på hvorfor kjønnsspesifikk oppfølging bør innføres.

– Det kan være andre faktorer som er involvert enn de studien kan kontrollere for, innleder han, og viser til hva forfatterne selv diskuterer:

• Kvinner har lavere insidens av tarmkreft enn menn, og det kan være slik at de kvinner som utvikler adenomer da får en relativt høyere insidens av tarmkreft senere.
• Kvinner lever lenger enn menn, slik at de har flere år under risiko for å utvikle tarmkreft.
• Kvinnene i studien hadde lengre oppfølging enn menn.
• Kvinner har mer smerter under koloskopi enn menn, og det kan hende at færre kvinner har møtt opp til kontroll-koloskopi etter at adenomer er fjernet.
• Studien har ingen opplysninger om oppfølgende koloskopier.
• Studien nevner også at kvinner kan ha en annen måte å utvikle tarmkreft på.

Tror kvinner kan vegre seg

– Pilotstudien for tarmkreftscreening, som inkluderte 140.000 personer i alderen 50-74 år i Helse Sør Øst i perioden 2012-2018, viste at oppmøte til endoskopi var høyere for kvinner i de yngre aldersklasser, mens for personer 65 år og eldre så var det flere menn som møtte opp. Dette tyder på at kvinner over 65 vegrer seg for å gjennomgå koloskopi, sier Wibe og fortsetter:

– Dette kan også kan være tilfelle for kvinnene studieperioden for artikkelen og kan helt klart ha påvirket overdødelighet for kvinner i studien.

Arne Wibe understreker at dette ikke på noen måte er ment som kritikk av studien:

– Men man kan ikke utelukke at summen av disse punktene kan ha hatt betydning for resultatene, oppsummerer han.

Studien er finansiert av Norges forskningsråd og Kreftforeningen.

Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter.