Kun en brøkdel av forskning på kommunehelse gjøres av kommunene: – Nedslående!

I perioden 2017-2019 publiserte norske forskningsmiljøer totalt 2.262 forskningsartikler relatert til kommunale helse- og omsorgstjenester. Av disse bidro universitets- og høgskolesektoren med cirka 55 prosent, mens helseforetakene (sykehusene) stod for 26 prosent. Forskningsinstituttene, som blant andre Folkehelseinstituttet og NORCE, stod for 11 prosent.

Kommunenes bidrag utgjorde bare fire prosent at det totale publikasjonsomfanget, skriver Forskningsnytt fra Allmennmedisinsk forskningsfond, som viser til rapporten «Forskning og innovasjon rettet mot kommunale helse- og omsorgstjenester – kartlegging av resultater av forskningen og erfaringer fra kommunal sektor».

Ikke overraskende

– Dette er ikke overraskende, men det er nedslående tall, sier Marte Kvittum Tangen, leder av Norsk forening for allmennmedisin og styreleder i Allmennmedisinsk forskningsfond.

– Praksisnær, klinisk utforskning av de helseproblemer som bringer pasientene til fastlegen og legevakt er helt avgjørende for å bygge kunnskapsgrunnlaget for det allmennmedisinske faget og for å bedre kvaliteten på pasientbehandlingen, legger hun til.

Lederforankring viktigst

I rapporten er det sendt ut spørrreskjema til alle landets kommuner der de ble bedt om å ta stilling til viktigheten av et sett med oppgitte faktorer som antas å ha betydning for å kunne lykkes med et FoU-prosjekt.

Lederforankring den klart viktigste faktoren. 89 prosent av respondentene mener dette i stor grad er viktig. På andre plass kommer samarbeid med forskningsinstitusjoner. 79 prosent mener dette i stor grad er viktig.

Deretter følger interesserte medarbeidere (78 prosent), økonomiske ressurser (68
prosent), frigjort tid fra daglig drift (64 prosent) og internt samarbeid (61 prosent). Den minst viktige faktoren er politiske forankring (44 prosent) og interesserte tjenestemottakere (29 prosent).

Svarprosenten blant kommunene var imidlertid lav. Bare 20 prosent besvarte spørreundersøkelsen. 

Må bevilges penger

KS mener det trengs økonomiske ressurser for å få til mer forskning i kommunene.

Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS, viser til at kommunene i perioden 2009 til 2020 bare fikk 170 millioner kroner til innovasjonsprosjekter av en totalpott på 7,6 milliarder statlige kroner.

– Og mens næringslivet mottok to milliarder kroner i forskningsstøtte fra Forskningsrådet i 2020, gikk bare 200 millioner til kommunal sektor. Det er en enorm skjevfordeling, sier Wieland til Forskningsnytt.

Rapporten, som kom i desember 2020, er utarbeidet av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i samarbeid med Agenda Kaupang. Oppdragsgiver er Forskningsrådet.

Les hele saken på nettsidene til Allmennmedisinsk forskningsfond