Starter helseinnovatørskole

Allerede til høsten kan de første doktorgradsstipendiatene og post-doktorene starte på helseinnovatørskolen. Skolen er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Karolinska Institutet.

– Det er en topp-prioritering å få utløst entreprenør- og innovasjonspotensiale hos de yngre forskerne våre. Dette går rett inn i den store satsingen om at livsvitenskap ikke bare skal gi oss ny innsikt i grunnforskningen, men sørge for at livsvitenskap blir en plattform for fremtidig næringsliv, sier rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo.

Les også: Ny næringsklynge for livsvitenskap

Lære av bedriftsledere
Han håper mange av helseforskerne vil benytte seg av tilbudet om å lære av entreprenører i næringslivet.

– Det er svært mange studenter og doktorgradsstipendiater som går med ønske om å ta sine ideer videre inn i en bedrift. Vi ser i mange andre land at det kommer kjempemange ideer fra yngre forskere og studenter, og vil prøve å legge forholdene bedre til rette for dette også i osloregionen, sier rektoren.

– Målet er å lære helseforskerne hvordan innovasjonsprosesser i biotek- og medtek-bedrifter fungerer. Studentene skal lære gjennom reelle problemstillinger fra bedrifter og vil jobbe i grupper på fire til seks personer. De skal levere en løsning som så skal presenteres for bedriftene, sier Bjarte Reve, leder av Nansen Neuroscience Network, som har en koordinerende rolle.

Trengs nye karriereveier
Reve hjelper universitetene med å koble på aktuelle bedriftsledere som kan undervise studentene.  

– Det er bare plass til én av fire doktorgradsstipendiater i akademia, så det er en plikt for utdanningsinstitusjonene å finne nye karriereveier. Håpet er at dette vil gi studentene motivasjon til å starte egne bedrifter eller å gå inn i eksisterende virksomheter, sier Reve.

Tilbudet er i første omgang rettet mot doktorgradsstudenter, men planen er å utvide ved at også medisinstudenter kobles på neste år.

Konservative systemer hindrer innovasjon
– Vanligvis er sykehus konservative systemer, så medisinstudentene og forskerne må lære seg hvordan de kan jobbe smartere enn dagens leger i klinikken. Mange studenter blir i dag avlært i å tenke nye arbeidsmetoder ved at de får høre fra ledelsen ved sykehuset at «slik jobber vi her». Dette ønsker vi å motvirke, sier Reve, som mener det er lettere å påvirke de yngre enn de eldre forskerne.

– De nye pakkeforløpene tvinger frem nye arbeidsmetoder, og det blir særlig viktig at studentene får jobbe tverrfaglig og trene på problemløsning gjennom ny bruk av IKT, sier Reve.

I motsetning på kreftområdet, hvor det er et naturlig samarbeid mellom grunnforskere og næringsliv, er koblingen svakere innen nevro, ifølge Reve. Han ønsker seg mer samarbeid mellom grunnforskere og næringsliv for at mer av forskningen skal bli anvendbar. Man regner med at en av tre vil rammes av hjernesykdom i fremtiden, noe som påfører samfunnet store kostnader.

Får man forskning publisert i dag, gir det poeng som igjen kan gi forskeren flere forskningsmidler. Samarbeid med næringslivet belønnes ikke på samme måte, noe Reve mener er problematisk.

– Dette er noe politikerne kan gjøre noe med ved å innføre insentiv der slikt samarbeid gir uttelling.