Kronisk sykdom skårer høyt
Norsk fastleger opplever håndtering av vanlige plager og kroniske sykdommer som de mest meningsfylte oppgavene, mens oppfølging av sykmeldte, uforklarte helseplager og rusproblematikk skårer langt lavere.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Henholdsvis 94 og 93 prosent av fastleger i Norge har gitt en høy skår for vanlige symptomer og plager samt oppfølging av kronisk somatisk sykdom - på spørsmålet om i hvilken grad oppgavene er meningsfulle. Høy skår betyr 4 eller 5 på en skala fra 1-5, hvor 5 er mest meningsfylt.
Åtte av ti mener det gir mening å ta hånd om terminale pasienter. Drøyt tre av fire har gitt høy skår på oppfølging av kronisk psykisk syke og håndtering av risikotilstander.
1300 fastlegesvar
Under halvparten rapporterer psykososiale problemer og sykehjemsarbeid som meningsfullt. Cirka hver tredje har gitt samme rangering for møter med lokale helsemyndigheter og helsestasjonsarbeid, mens 29 prosent har gitt høy skår på forskning og administrasjon/ledelse.
Det går frem av en spørreundersøkelse fra 2009 med svar fra drøyt 1300 fastleger. Svarresponsen var på cirka 40 prosent, men legene er representative hva gjelder blant annet alder, kjønn og antallet pasienter på listen.
Kjenner seg igjen
Artikkelforfatterne påpeker svakheter ved studien, som at fastlegene kan ha ulike tolkninger av hva som oppfattes som meningsfylt. Det at undersøkelsen ble gjennomført på et tidspunkt hvor fastlegenes fremtid ble heftig diskutert, kan også ha farget svarene.
Førsteforfatter av den norske studien er Peder Andreas Halvorsen, fastlege ved Byhagen legesenter i Alta og forsker ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin ved Universitetet i Tromsø.
Halvorsen er ikke overrasket over resultatene og kjenner seg igjen i svarene: - Jeg tror svarene reflekterer at fastleger opplever å ha for lite tid til sine kjerneoppgaver. Det var også interessant å se at fastlegenes prioriteringer av arbeidsoppgaver varierer lite med om de jobber i privatpraksis eller fastlønnet stilling, stor eller liten praksis og stor eller liten kommune. Det var kanskje litt overraskende, sier Halvorsen, som spekulerer i at omorganiseringer trolig ikke vil påvirke fastlegenes prioriteringer.
Mer spesialisert
- Hvorfor tror du uforklarte helseplager og oppfølging av sykmeldte skårer så lavt?
- Dette er komplekse oppgaver som kanskje ikke læres så godt under utdanningen. I noen grad tror jeg verdsetting av slike oppgaver kommer med lang erfaring som lege. Vi så at leger på over 50 år synes disse oppgavene er mer meningsfylt enn de yngre. Det er ikke enkelt å håndtere ubestemte helseplager i et stadig mer spesialisert og fragmentert helsevesen. Jeg tror den lave skåren er mer et uttrykk for dette og mangel på gode rammebetingelser og tid, enn motvilje til å hjelpe, svarer Halvorsen.
Ja takk, begge deler
- Kan annet helsepersonell, som sykepleiere og psykologer gjøre en del av de oppgavene som fastlegene gjør i dag, eller trenger vi flere fastleger?
- Jeg mener både og: Vi trenger flere fastleger, men også hjelp fra andre yrkesgrupper. I Nederland og England for eksempel bistår sykepleiere med praksisadministrasjon og forebyggende konsultasjoner, sier Halvorsen.
Kilde:
BMC Family Practice 2013, 14:41 doi:10.1186/1471-2296-14-41
Forskning, Dagens Medisin 08/2013