Dobbeltgransking førte til endret utredning

Det fremgår av en norsk undersøkelse som nylig er publisert i BMJ Quality and Safety. Studien har sammenlignet foreløpige og endelige radiologisvar fra 1071 CT-undersøkelser av mage (abdomen) hos kirurgiske pasienter.

Dobbeltgranskingen, det vil si en første vurdering og en kontroll, ble utført av overleger. Alle forskjeller ble vurdert av erfarne gastrokiruger.

 – Vi fant at dobbeltgransking førte til endringer i tolkningen som kunne ha direkte behandlingsmessige konsekvenser i snaut 4 prosent av undersøkelsene, mens i 10 prosent av undersøkelsene var det endringer i tolkningen som kunne påvirke om man gjorde videre utredning eller kontroll, sier førsteforfatter Peter Mæhre Lauritzen til Dagens Medisin.

Han er lege i spesialisering ved Bildediagnostisk avdeling på Akershus universitetssykehus og styremedlem i Norsk radiologisk forening.

Oftere ved ØH-pasienter
I 14 prosent av rapportene ble det funnet endringer av klinisk betydning, hvorav åtte av ti avdekket mer alvorlige funn. For tre av de 146 rapportene hvor det ble avdekket endring, hadde endringen stor betydning for strakstiltak.

– Vi fant med andre ord noe flere rettelser av betydning i dette materialet, enn i den forrige studien som fokuserte på CT thorax av indremedisinske pasienter og hvor regranskning avdekket kliniske viktige forskjeller hos 9 prosent, forteller Lauritzen, som disputerer 15. april.

Forskerne fant oftere rettelser ved dobbeltgransking av øyeblikkelig hjelp undersøkelser enn ved rutine-undersøkelser.

– Det kan altså være fornuftig å prioritere slike undersøkelser. Vi fant også en tendens til at røntgenlegene gjør færre feil og oppdager flere feil hos andre når de jobber innenfor sine egne spesialfelt. Dermed kan det være fornuftig med en kontroll av røntgenleger som tolker undersøkelser de er mindre vant med og at kontrollen gjøres av folk som er spesialister på området, mener Lauritzen.

Ressurskrevende
Den største ulempen med dobbeltgransking er ifølge LIS-legen at det er meget ressurskrevende.
– Spesialistene ved norske røntgenavdelinger bruker om lag 20-25 prosent av arbeidstiden sin til dobbeltgransking. Selv om Norge i utgangspunktet er godt dekket med røntgenleger i forhold til folketallet, har vi et stort forbruk av bildediagnostikk, og det er ofte kø for å få utført undersøkelser. Dermed er dette ikke bare et spørsmål om penger, men også om tilgjengelig kompetent arbeidskraft. Det totale antallet undersøkelser vi har kapasitet til å utføre vil bli lavere dersom vi skal gjøre mer dobbeltgransking, sier Lauritzen.

Ikke gode nok
Han skulle likevel ønske at at Helse Sør-Øst sine retningslinjer var annerledes. Her anbefales ikke dobbeltgransking ikke som hovedregel, med unntak for mammografi, fordi det er ressurskrevende.
Ifølge retningslinjene anbefales dobbeltgransking når svarrapporten er utformet av LIS-lege i opplæring eller når primærgransker har behov for å konferere med kollega.

– Selv om retningslinjene fra Helse Sør-Øst anbefaler revisjon for å måle kvaliteten i radiologisvarene, tar den ikke stilling til hvordan slike målinger skal brukes til å sikre at tjenesten holder en akseptabel standard eller forbedre den. Dermed har retningslinjene liten anvendelsesverdi med tanke på kvalitetsforbedringsarbeid, mener Lauritzen og legger til:

– Revisjonen som Helse Sør-Øst foreslår gjøres vanligvis i ettertid og vil ha liten verdi for de pasientene der feil oppdages i etterkant.

Ivaretar godt nok
Direktør for medisin- og helsefag i Helse Sør-Øst RHF, Alice Beathe Andersgaard, mener retningslinjene ivaretar pasientsikkerheten godt nok.

– Det er ingen tvil om at dobbeltgranskning i en del tilfeller kan være nyttig, og våre retningslinjer legger til rette for dette. Av retningslinjene fremgår det at dobbelgranskning kan gjennomføres når primærgransker har behov for å konsultere med en kollega. Vi mener dagens retningslinjer godt ivaretar nødvendig pasientsikkerhet, sier Andersgaard til Dagens Medisin.

Hun påpeker at dobbeltgranskning av alle radiologiske undersøkelser vil redusere radiologavdelingenes kapasitet betydelig og vil få en negativ effekt på svartider og ventetider for pasientene – en situasjon som ikke er ønskelig.

– Det er også bakgrunnen for at vårt fagråd for radiologi og nukleærmedisin ikke anbefaler dobbeltgranskning som generell regel, kommenterer Andersgaard.