Radiologer ut mot sløsing med radiologiressurser

I en artikkel fra radiologer verden over, stilles det spørsmål om hvorfor radiologi ikke er en del av konseptet verdibaserte helsetjenester.  

I artikkelen «Radiologi i tiden med verdibaserte helsetjenester: en ekspertuttalelse fra flere samfunn», går radiologer i Europa, USA, Canada, Australia og New Zealand ut og advarer mot konsekvensene av at radiologien ikke anerkjennes i verdikonseptet Value-Based Healthcare (VBH).

VBH er designet for å forbedre individuelle helseresultater uten å øke utgiftene, og blir i økende grad brukt til å fastslå ressurser og refusjon for medisinske tjenester.

Artikkelforfatterne skriver at radiologi er en viktig bidragsyter til pasient- og samfunnshelsetjenester på mange nivåer, men at ingen VBH-modeller – til tross for dette – anerkjenner radiologiens sentrale rolle.

– Dette kan ha fremtidige negative konsekvenser for ressurstildeling, heter det i artikkelen som er publisert i Insights to Imaging.

Én av dem som stiller seg bak utspillet, er Helga M. Brøgger, leder i Norsk radiologisk forening.

– Den norske helsetjenesten er tuftet på prinsipper om at vi skal yte like og gode tjenester til de som trenger det, samt at man prioriterer hjelp til de som trenger det mest. I mange av pasientforløpene er radiologi et viktig element, for å diagnostisere sykdom, følge opp enkelte kroniske tilstander og evaluere effekt av eventuell behandling, sier hun til Dagens Medisin.

Vil med i prioriteringskjeden
Forfatterne bak artikkelen anerkjenner at VBH som konsept er kommet for å bli og vil understøtte fremtidig planlegging og ressurstildeling i alle aspekter av medisinsk behandling. Men de mener dagens modeller for å sette en diagnose, er ufullstendige.

«Pasienter vil ikke ha ultralyd, CT eller MR, de ønsker svar på et klinisk spørsmål. Hovedformålet med diagnostisk radiologi er å svare på kliniske spørsmål ved bruk av medisinsk bildebehandling, og å hjelpe pasientbehandling på en mest mulig effektiv måte, inkludert i noen tilfeller ikke å utføre radiologi», argumenteres det.

– Det radiologiske miljøet er smertelig klar over at de radiologiske avdelingene er flaskehalser i mange sykehus og i mange pasientforløp. Men det er nok ikke slik at det er radiologene som må bli klare over at de er en ressurs som deles av mange. Det er snarere klinikere og de som utarbeider ulike retningslinjer for diagnostikk og oppfølging, som må ta inn over seg at de er med på å forvalte en delt ressurs, som skal fordeles mellom mange pasientgrupper, sier Brøgger.

«Beslutningsforum» for radiologi
Prioriteres én pasientgruppe frem i køen, som for eksempel i pakkeforløpene for kreft, kan det medføre at andre pasientgrupper får lengre ventetid på diagnostikk og oppfølging.

– Det kan meget vel være at dette er god og hensiktsmessig bruk av felleskapets ressurser, men prioriteringsarbeid medfører alltid at man må ta stilling til hvem som skal få og hvem som ikke skal få, eventuelt hvem som kan vente. Dette perspektivet er også av betydning for de som tilbyder private helseforsikringer eller mer eller mindre velfunderte «helsekontroller», argumenterer hun.

– Det kan være krevende å få en oversikt over tilgjengelige kapasitet og dermed gi gode råd om fordeling ressurser. Kan hende et «beslutningsforum for bruk av radiologiske ressurser» er en god ide, gitt at man får laget en god oversikt over behovet og tilgjengelige ressurser? spør hun seg videre.

Jobber tett med klinikere
Norske radiologer arbeider tett med sine kollegaer i klinisk virksomhet, for eksempel ved at radiologer deltar i multidisiplinære teams (MDT) innen kreftomsorgen. I slike MDT-møter tas beslutning om behandling og oppfølging i tett samspill med onkologer, kirurger, patologer og andre.

– Norsk radiologisk forening deltar også i flere initiativ, som på ulike måter søker å bidra til en bedre utnyttelse av helsevesenets ressurser. Et eksempel er engasjementet i kampanjen «Gjør kloke valg» i regi av Legeforeningen, der kvalitetsutvalget i Norsk radiologisk forening har bidratt med flere anbefalinger på undersøkelser som pasienter sannsynligvis ikke har nytte av og som i verste fall kan skade, sier Helga Brøgger,

Et flerdelt ansvar
I artikkelen konkluderes det med at ansvaret for å få til en best mulig forvaltning av helseressursene må tas av flere parter,

Radiologer, som arbeider enkeltvis eller som deler av kollektive avdelinger, må forstå prinsippene som ligger til grunn for kostnadsfordeling og verdikjedekonseptet, og må ta hensyn til VBH når de planlegger, utvikler og leverer sine tjenester.

De som henviser, og dermed pålegger kostnader uten å pådra seg dem direkte, for eksempel ved å benytte tjenester som betales av pasienter eller en tredjepart, må ta et større ansvar for deres innvirkning på kostnadene ved medisinsk bildebehandling for å sikre at ressursene blir brukt for å oppnå best mulig gevinst for pasienten.

Ledere og dem som planlegger helsetjenester må forstå hvordan ressursmangel, på for eksempel radiologiske avdelinger, kan bidra til flaskehalser som kan påvirke pasienten negativt.

 «Ved å omfavne VBH-prinsipper, og strebe mot å skape verdi der det er mulig, kan radiologien bevege seg fra å være et volumdrevet system til et verdibasert system, der flest mulig undersøkelser eller intervensjoner bidrar positivt til pasientens resultater», konkluderes det.