Slik vil regjeringen skape forskning og innovasjon i helsesektoren

STAVANGER: I fjor sommer ble forsknings- og innovasjonsstrategien HelseOmsorg21 lansert – en strategi som skulle skape bedre folkehelse, næringsutvikling i helsesektoren og mer og bedre forskning.

Nå legger helseminister Bent Høie (H) frem handlingsplanen for hvordan regjeringen vil virkeliggjøre disse målene.

Brukere skal med
Ifølge planen skal brukermedvirkning bli hovedregelen for all forskning som er finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD): «Fra 2017 blir informasjon om brukermedvirkning obligatorisk ved søknad om forskningsmidler i de regionale helseforetakene og de handlingsrettede helseforskningsprogrammene i Norges forskningsråd».

Regjeringen vil dessuten innføre såkalt behovsidentifisert forskning som et virkemiddel i helseforskningen. Det vil si at forskere som søker om midler må dokumentere at prosjektene svarer på behov som er identifisert av brukere eller andre relevante aktører.

I tillegg vil regjeringen evaluere både omfanget og effekten av brukermedvirkning i forskningen, gjennom det såkalte HelseOmsorg21 Monitor. Dette skal være et system for å overvåke forskning og innovasjon innen helse- og omsorgssektoren, og skal inneholde indikatorer som «omfatter alle satsingsområda i HelseOmsorg21-strategien», heter det i handlingsplanen.

Flere kliniske studier
For å oppnå målet om flere og større kliniske studier, ønsker regjeringen blant annet å opprette et felles program for klinisk forskning i spesialisthelsetjenesten, og etablere en nasjonal database for kliniske studier.

«Regjeringa vil vurdere å innføre økonomiske insentiver for helseføretaka, baserte på talet på pasientar som er med i kliniske studier, gjennom ei omfordeling av det resultatbaserte tilskotet», heter det videre i planen.

I tillegg ønsker regjeringen å tilrettelegge for klinisk forskning gjennom programmet «God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering» i regi av Forskningsrådet, og etablere et nasjonalt forskningsnettverk innen tannhelse.

Lovpålagt praksis i kommunene
Med sikte på å gi universitetene og høyskolene større handlefrihet innen rekruttering, erklærer regjeringen at den vil innføre en forskrift for såkalte innstegsstillinger, endre reglene for opprykk i sektoren, og vurdere å endre reglene for utregning av tjenestetid for stipendiater.

I planen vises det dessuten til det pågående arbeidet med å endre spesialistutdanningen for leger, og regjeringen skriver at klinisk forskning kan inngå i denne spesialistutdanningen. Regjeringen skriver også at den vurderer et lovpålagt krav til kommunene om å ansette praksisstudenter innen helse og omsorg.

Oljeteknologi og innovative anskaffelser
Her er flere av tiltakene som presenteres i handlingsplanen:

• Støtte nettverket Norwegian Pipes and Pumps, som jobber med å overføre teknologi og løsninger fra petroleumssektoren til helsesektoren.
• Videreutvikle insentiver for partnerskap mellom norske forskere og forskere i lav- og mellominntektsland
• Etablere en finansieringsmekanisme for innovasjonsprosjekter innen global utdanning og helse
• Jobbe med standardisering innen e-helse og velferdsteknologi
• Legge til rette for å fremme innovasjon gjennom offentlige anskaffelser
• Vurdere ordninger for å finansiere datainnsamling gjennom befolkningsbaserte helseundersøkelser
• Innrette nasjonale virkemidler mot å styrke norsk deltagelse i EU-programmet Horisont 2020