Starter pilot for digital patologi over nyttår

– Patologi er i et stort skifte. Om ikke alt for lang tid, jobber de aller fleste digitalt, tror jeg, sier Pål Suhrke, avdelingssjef på patologiavdelingen ved Sykehuset i Vestfold. 

Suhrke viser til at patologene i Helse Midt RHF har jobbet digitalt i flere år, og viser til at de vil være i full gang i Helse Vest RHF fra februar 2022. Også Helse Nord RHF er i gang med anskaffelse av skannere og forbereder en regional digital patologi-løsning med oppstart i 2022-2023. 

– Vi strever litt mer i Helse Sør-Øst med å komme i gang. Det som er positivt nå, er at det etableres et regionalt prosjekt som skal utrede digitalisering i regionen. Prosjektgruppen skal levere en innstilling våren 2022. 

Vesentlig kostnad
Alle er enige om at et slikt stort prosjekt vil medføre en vesentlig kostnad for det regionale helseforetaket.  

–  Det er ikke noen tvil om at det koster penger å innføre digitalpatologi. Vi er avhengig av at Helse Sør-Øst bruker penger på dette. 

Selve innstillingen Suhrke prater om, er en anbefaling av hvordan patologifaget kan digitaliseres. 

– Den skal vise hvordan dette skal gjøres på alle patologiavdelingene i Helse Sør-Øst. 

Samtidig som det i Helse Sør-Øst arbeides med en slik anbefaling, forklarer Suhrke at han gjennomfører et pilotprosjekt for digital patologi ved Sykehuset i Vestfold. 

– Vi skal ta digitalpatologi inn i en begrenset del av prøvemengden i løpet av våren 2022. Den framtidige IKT-arkitekturen er tilgjengelig hos oss, fordi vi allerede har anskaffet regionalt lab-datasystem, og har billedløsningen fra produsenten Sectra lokalt på sykehuset. Tanken er å bruke noen av erfaringene inn i det regionale prosjektet. 

Må etablere arbeidsflyt
I prosjektet regionalt multimediearkiv i Helse Sør-Øst, er det bestemt at systemet til Sectra skal benyttes for å levere arkiv for digitale bilder i Helse Sør-Øst. Piloten Sykehuset i Vestfold skal gjennomføre, er kort fortalt å koble lab-databasesystem sammen med det lokale billedarkivet. Det lokale bildearkivet kan i fremtiden inkorporeres i det regionale bildearkivet. 

– I tillegg skal vi etablere en arbeidsflyt hvor vi jobber digitalt for en begrenset del av prøvevolumet. Hovedutfordringen i piloten har så langt vært IKT-utfordringer.

–  Vår regionale IKT-leverandør Sykehuspartner er ikke vant til å jobbe med denne type bilder. Her må vi sammen høste erfaringer. Dette er ganske svære bilder, og det er en av utfordringene. 

Suhrke forklarer at digitalisering gjør at man også må jobbe annerledes på laben og at det påvirker både leger, bioingeniører og helsesekretærer. Nå er de i gang med å anskaffe skannere til løsningene. 

– Noen av skannerne kan laste ekstremt mange snitt, mens noen andre ikke tar så mange. Utstyret vi kjøper inn kan håndtere vårt totale prøvevolum. Flaskehalsen er at IKT-systemene må snakke sammen, å få på plass infrastruktur og databaser. Det er en utfordring å få etablert dette.

Kunstig intelligens
Suhrke peker på at man ofte i praten om nytten ved å innføre digital patologi, snakker om kunstig intelligens (ofte omtalt som KI eller AI). 

– Dersom vi skal ta det i bruk må vi lære å krabbe – altså ta i bruk digital patologi. Det må skje før vi kan bruke AI-applikasjoner i stor skala. 

 Han peker på at flere AI-metoder vil måtte testes inn mot vanlige arbeidsflyter i klinikk. 

– AI-applikasjoner er ofte utviklet i forskningsmiljøer. De har andre krav til sikkerhet, personvern, flyt og robusthet. Innenfor rutinepatologi må alt gå kjapt og være tilgjengelig fra en dag til en annen. 

– Det å ta en kunstig intelligens-applikasjon utviklet i et forskningsmiljø, inn i en vanlig rutine-patologiarbeidsflyt på laben, viser seg å være en krevende oppgave. Men dette må vi klare å få til hvis vi skal utvikle patologifaget videre. 

Planlegger for RHFet
– Vi driver et planleggingsprosjekt for å digitalisere vår region. Piloten er en vesentlig del av prosjektet, fordi vi tror det kommer innspill som vi kan benytte for planen til hele regionen, sier Inger Nina Farstad til Dagens Medisin. 

Farstad er ansatt som overlege i patologi ved Oslo universitetssykehus og er professor ved Universitetet i Oslo, men jobber for tiden som prosjektleder for utredningen av digital patologi i Helse Sør-Øst. Hun ser frem til å høste erfaringer fra piloten Suhrke jobber med.

Farstad forteller at de trenger oversikt over hvordan man skal jobbe med tekniske detaljer, og hvordan bildene på en god måte kan lagres i arkivet som kommuniserer med datasystemet laboratoriene benytter. 

– Dette handler i stor grad om hvordan vi skal lagre bilder. Digitale patologisnitt er mye «tyngre» bilder enn digitale radiologibilder. 

I Helse Sør-Øst lages det ca. 1.200.000 glass-snitt gjennom årlig prøvetakning. Det brukes 1-2 gb lagringsplass per glass. Det er altså snakk om store datalager. 

– Vi snakker med Helse Vest RHF, Helse Midt RHF og Region Skåne for å høre deres praktiske erfaringer, slik at vi kan foreslå hvordan dette kan løses. Vi ønsker å finne en løsning så vi på sikt slipper å lagre glass-snittene. Piloten som skal gjennomføres på SIV, vil utrede noe av hva som er fornuftig lagringsstrategi. 

Viktige arbeidserfaringer
– I tillegg får vi erfaringer med hvordan det er å sitte og jobbe med dette. Både på laben, og for leger som skal sitte med dette på skjerm i stedet for i mikroskop. Det er en stor endring å gå fra mikroskop til skjerm, og det påvirker patologene.

Farstad forklarer at Helse Sør-Øst har valgt Sectra som leverandør av regionalt multimediearkiv. Dette skal også brukes til å arkivere digitale snitt for patologi.

– Det er et stort prosjekt hvor vi må innordne oss. Det er mange interessenter og alle legger beslag på Sykehuspartner. Hele jobben krever tett dialog med Sectra og systemene som vi må innpasse løsningen mot. Vi håper at prosjektet i Tønsberg går foran oss og gir mer konkret info om hvordan vi skal tenke. 

Farstad peker på at det blir mye jobb å finne ut av alle detaljer, for å si hva det i praksis betyr å digitalisere regionen, og foreslå hvordan det kan gjennomføres. 

– Vi vet ikke konkret hva kostnaden blir enda. Men skannere og lagerplass koster penger. Business-caset vi jobber med skal si noe konkret om hvilke gevinster vi bør få, sett i relasjon til antatte kostnader.