Stort kutt for Nasjonal kompetansetjeneste for MS

– Dette blir en endring i vår funksjon. Vi får mindre kapasitet til å drive informasjonsarbeid rettet mot pasienter og andre helsepersonellgrupper. Vi får også mindre kapasitet for aktiv bruk av MS-registeret, sier leder Lars Bø i Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose.

– Kompetansenettverk vil i praksis bli noe annet og mindre, forklarer han til Dagens Medisin.

Mer spisset funksjon
– Omorganiseringen til et faglig nettverk vil føre til en vil få en mye tydeligere funksjon inn mot nevrologer og andre leger – samtidig som fysioterapeut, sykepleiere, epidemiolog og statistiker sannsynlig ikke lenger vil ha en jobb i kompetansetjenesten.

Ifølge en oversikt Dagens Medisin har fått fra Helse Vest, er MS-kompetansetjenesten budsjettert med 5.9 millioner i 2021.

Omorganiseringen til faglig nettverk fører til at fagmiljøet i beste fall vil beholde to millioner kroner i finansiering, forklarer Bø.

– Vår funksjon vil bli mye mer spisset inn mot leger og nevrologer.

Oppdrag fra departementet
I flere brev som ble sendt ut fra Helse Vest i november 2021, informerer det regionale helseforetaket om at nasjonale faglige kompetansetjenester skal omorganiseres til fagnettverk.

I brevene er endringen, kort forklart, en følge av oppdraget til de regionale helseforetakene i 2021, om at nasjonale kompetansetjenester skal organiseres som faglige nettverk etter en fem- eller tiårsperiode, når kompetansetjenestene har utfylt sitt formål.

Felles for alle tjenester når de organiseres som nettverk, er at finansieringsrammen til nettverket er på én million kroner, som skal dekke ledelse og sekretariatsfunksjoner. I tillegg kan man få inntil en million ekstra dersom man trenger å opprette flere mindre stillinger for en tettere forankring av nettverket, heter det i rammeverk for kvalitets- og kompetansenettverk.

Fagdirektør Baard Christian Schem i Helse Vest viser til at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har delegert til Helsedirektoratet å ta stilling til om tjenester kan etableres eller avvikles, og at RHF-ene skal samordne søknader om nye tjenester.

– Etter en gjennomgang av kompetansetjenestene i 2018 bestemte HOD å gjøre endringer i eksisterende styringssystem. Det er ønskelig å få til en større dynamikk i systemet – med mulighet for å prioritere nye fagområder. Videre at kompetansetjenester etableres for fem eller ti år, for så å videreføres som kvalitets- og kompetansenettverk – eller noe annet. 

Schem viser til at det ved å opprette nasjonale kompetansetjenester, skapes et fagmiljø et sted i landet, som har som hovedoppgave å bygge kompetanse i alle regioner.

– Etter å ha fått et særskilt tilskudd til dette over en periode er det nå bestemt at fagmiljøene og nettverkene som er bygd opp, videreføres i en enklere struktur. Behovet for kompetansetjenester endrer seg, og vi må ha et system som tilpasser seg dette. Dessuten har det i alle helseregioner utviklet seg sterke fagmiljøer innenfor de fleste fagområder og pasientgrupper, slik at behovet nå mer er å samordne disse enn å ha én tjeneste.

– Ingen forsikringer
For Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose får den nye finansieringsrammen alvorlige konsekvenser. Lars Bø i Kompetansetjenesten for MS viser til at midler til om lag tre stillinger faller bort. Dette vil føre til en forringelse av en del av tjenestene de har levert – både til pasienter og forskning. 

– MS-registeret har midler til drift, men vi har brukt fra våre midler til tolkning av registerets resultater. Dette er et godt virkemiddel til kvalitetssikring av klinisk praksis.

Bø presiserer at kompetansetjenesten så langt ikke har fått noen indikasjoner på at de vil få tilskudd for å drifte noen av de pasientrettede funksjonene og forskningen videre.

– En statistiker vi har hatt ansatt vil gå over til MS-registeret. Dette vil påvirke den totale kapasiteten for å drive kvalitetssikring og forskerinitierte prosjekter, blant annet på ikke-kommersielle behandlingsalternativ. I tillegg har vi en epidemiologisk forsker, og deltidsansatte MS-sykepleiere og spesialisert fysioterapeut som vi antakelig mister, sier Bø.

Han presiserer at det særlig er tverrfaglige initiativ og pasientrettede tiltak som påvirkes av budsjettkuttet.

– Det som er problemet med å fjerne kompetansetjenesten, er at hva man tar bort ikke blir synlig med en gang. Men dette får større konsekvenser på sikt for faggruppen. En relativt større andel av den tverrfaglige rollen med informasjonsarbeid, blir det nå opp til legemiddelindustrien å utføre.

Bø peker på at muligheten for å ansette regionale kontakter i 20 prosents stillinger rundt om i landet inntil en ramme på én million, vil være positiv for legene som jobber med MS. 

– Det positive med de nye nettverkene er de regionale deltidsansatte, hvis vi får innvilget pengene til å opprette slike stillinger. Dette er den mest positive endringen, som kan være gunstig for å sikre lik praksis landet rundt. Vi håper vi får innvilget slike stillinger.

Dette blir stanset
Bø har konkrete eksempler på ting de må slutte med.

– Registerets funksjoner blir dårligere med omorganiseringen. Vi vil få dårligere mulighet til å utføre kompetansearbeid, og til å utjevne sosioøkonomiske skjevheter i behandlingen, sier Bø.

Han peker på at kompetansetjenesten blant annet har brukt ressurser på å studere pågående behandling.

– Dette har vært særlig relevant ved MS, på grunn av utstrakt bruk av rituksimab off label. Dette krever kvalitetssikring.

Han tror at nedlegging av kompetansetjenesten også vil gjøre det vanskeligere å opprettholde faglige nettverk for MS-sykepleiere, for eksempel.

– Kompetansetjenesten har knyttet seg opp mot fysioterapeut og MS-sykepleiere. Denne kapasiteten ser ut til å falle bort. De vil måtte få andre jobber i Helse Bergen.

Han forklarer at kompetansetjenesten også har drevet informasjonsarbeid ut mot pasienter. 

– Vi har blant annet driftet en spørretjeneste i regi av MS-forbundet. Dette har vært et ganske stort arbeid, som har blitt lagt ut på deres nettsider. Og vi har en MS-veileder, som det vil bli krevende å opprettholde, og holde oppdatert.

Arbeidsgruppe ledes i Vest
RHF-ene har opprettet en arbeidsgruppe for å samordne omorganiseringen, som ledes av seniorrådgiver Gjertrud Jacobsen i Helse Vest. Prosjektgruppen skal arbeide med å beskrive nødvendige endringer i organiseringen av kompetansetjenester, og se på økonomiske og administrative konsekvenser for de av tjenestene som skal organiseres som nettverk.

Ettersom flere av landets kompetansetjenester er over ti år, må mange omorganiseres samtidig, opplyser Jacobsen til Dagens Medisin.

Hun er kjent med at en del av fagmiljøene er bekymret for at vesentlige funksjoner som registre og rådgivende funksjoner skal settes ut av spill, som følge av omorganiseringen og lavere budsjett.

– Vi tar med slike bekymringer i våre vurderinger rundt omorganiseringen. Denne omorganiseringen påvirker ikke om det enkelte kvalitetsregister skal videreføres, sier hun til Dagens Medisin.

Dersom nye kompetansetjenester skal opprettes, vil de bli godkjent for fem eller ti år – og RHF-ene må søke direktoratet om å opprette nye tjenester. RHF-ene har som utgangspunkt at den totale rammen for å drifte tjenestene, vil være relativt stabil, ifølge Jacobsen, slik at penger må omdisponeres.

Over statsbudsjettet 2022 er det foreslått 508 millioner kroner til tjenestene, inklusiv 232 millioner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne sykdommer.