–  Medisinutdanning ved UiS vil være til det beste for Helse-Norge

Ordfører i Haugesund, Arne-Christian Mohn (Ap) er bekymret for hvordan et medisinstudium i Stavanger vil slå ut for distriktskommunene. Bekymringen deles av alle de fire norske universitetene som i dag utdanner leger.

Klaus Mohn, rektor ved Univeritetet i Stavanger (UiS) mener de besvarer Grimstad-utvalgets konklusjoner ved å etablere medisinstudium i Stavanger.

– Vår studiemodell svarer direkte på disse utfordringene, med en rask og treffsikker respons på legemangelen i Norge, sier Mohn til Dagens Medisin.

Delt utvalg
Han peker videre på at utvalget er delt i synet på studiemodeller, og på hvorvidt gradsretten bør utvides.

– Med et nytt universitetssykehus på campus, ledig kapasitet i spesialist- og primærhelsetjenesten, svært relevant kompetanse innen helsefag, medisin og teknologi ved UiS og sterk støtte fra regionen, ser vi det som naturlig at UiS får del i kapasitetsutviklingen i norsk utdanning av leger, sier han.

UiS har gjennom de siste par årene utviklet et eget studieprogram for medisinstudenter som har gått tre år ved et annet lærested, i utgangspunktet ved et utenlandsk universitet. Mohn tror at når innholdet i denne studiemodell blir kjent, vil flere se en tilpassing ved andre universitet til lignende tankesett.

– Slik er det med konkurransen; den skjerper alle. Nettopp derfor vil en åpning for medisinutdanning ved UiS være det beste for pasientene, for Helse-Norge – og for studietilbudet ved andre læresteder.

Nok til alle
– Hva tenker om argumentet om at det vil svekke de andre fakultetene og bidra til en enda mer vanskelig rekruttering – både i vest og i nord?

– I vår landsdel har vi ledig kapasitet for undervisning og veiledning både i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Medisinutdanning ved UiS vil dermed ikke gå på bekostning av noen. Alt vi ber om er å få delta i oppbyggingen av mer kapasitet til å utdanne leger i Norge.

– Dere har nå fått 84 millioner kroner til oppstart. Hva tenker dere om kostnader til drift av et slikt studie?

– Finansieringen av en medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger vil måtte skje gjennom tildeling av studieplasser. Inntektene fra studieplasser vil imidlertid ikke gjøre seg gjeldende før studentene produserer studiepoeng og fullfører gradsstudium. I mellomtiden er må vi betale lønn til undervisere ved UiS og i praksisfeltet, i tillegg til investeringer i infrastruktur. Til oppstartskostnadene har vi nå fått 84 millioner kroner fra støttespillere i regionen, som vil avlaste både oss og staten inntil studiet er selvbærende.

– UiB argumenterer med at det ikke er nok studenter til to legeutdanninger i sør og at dette vil gå på bekostning av legedekningen i mange distriktskommuner. Hva tenker dere om dette?

– Vi er trygge på at et tilbud om medisinstudium ved Universitetet i Stavanger vil være tilstrekkelig attraktivt til å trekke godt kvalifiserte søkere fra universiteter i utlandet. Dette innebærer at vi ikke kommer i konkurranse om søkere til de andre norske lærestedene.

Vil styrke, ikke svekke legedekningen
Rektor Mohn er enig med ordfører Mohn i at forskning viser at studenter har en tendens til å bli værende i nærheten av studiestedet etter fullført utdanning.

– Men for Sør-Vestlandet burde dette bidra til å styrke legedekningen i distriktet, og ikke svekke den. Når andre universitet ikke samtidig taper studieplasser, så er det vanskelig å se at dette skulle ramme legedekningen i distriktene, sier UiS-rektoren.

– Dere støtter ikke Vestlandslege-prosjektet. Hvorfor ikke?

– Vestlandslegen er et UiB-initiert prosjekt som er utviklet som respons på Grimstadutvalgets anbefalinger. Med utgangspunkt i vår 3+3-modell vil vi gjerne vurdere samarbeid med andre universitet. Forutsetningen er imidlertid at samarbeidet er balansert, med gradsrett og studieplasser til begge parter i samarbeidet.