– Vi synes det er vanskeligere å ikke tilby dette all den tid vi kan

Som Dagens Medisin har skrevet, har en MS-pasient fått ja til at det offentlige helsevesenet skal dekke en behandling som gjentatte ganger har fått nei til innføring. Bakgrunnen er at hun selv har betalt for og fått dokumentert effekt av behandlingen.

Behandlingen, som til sammen kostet pasienten over 300.000 kroner, har pasienten fått ved Aleris.

Tilbudet ble opprettet etter at den private helsetilbyderen som følge av at MS-pasienter tok kontakt, opplyser administrerende direktør Anita Tunold i Aleris.

– Vi fikk henvendelser fra flere pasienter og opprettet derfor et tilbud, sier Tunold til Dagens Medisin.

– Vi har ikke hatt så mange pasienter og vi har heller ikke markedsført det i stor grad. Det ligger litt informasjon om det på nettsidene våre.

Fortvilede pasienter

Det er ikke uvanlig at pasienter henvender seg til den private aktøren, ifølge direktøren.

– Det er ofte slik at pasienter tar kontakt med oss fordi de er fortvilet over at behandlingen de håper å kunne få, ikke blir gjort tilgjengelig ved offentlig sykehus. Noen ganger må vi dessverre si nei, andre ganger ser vi at vi klarer det. Sånn var det i dette tilfellet.

– Hva skal til for at dere sier ja?

– Vi må være sikre på at det er et – medisinsk sett – forsvarlig tilbud.

Kun én pasient

Aleris får regelmessige henvendelser fra MS-pasienter, opplyser Tunold.

Flere pasienter har henvendt seg til den private helsetilbyderen angående samme behandling som MS-pasienten Dagens Medisin har omtalt, legemiddelet okrelizumab.

Men kun én pasient som har fått behandlingen. Én annen pasient har vært til konsultasjon, men endte med å ikke starte med behandling.

– Hvis dere får regelmessige henvendelser fra MS-pasienter, hva skyldes det at ikke flere har startet behandling hos dere?

– Enkelte har kommentert at det blir for dyrt for dem. Men det er viktig å presisere at det er snakk om ganske få pasienter.

– Rett og rimelig

– Hvordan ser dere på det at behandling hos dere benyttes av personer som ønsker å benytte dokumentasjonen til å få videre behandling i det offentlige?

– Jeg oppfatter at målet til pasientene som tar kontakt med oss først og fremst er å få en medisin som har effekt mot sykdommen de sliter med. Jeg har forståelse for at pasientene leter etter muligheter i en slik situasjon – og hvis det er slik at pasientene oppfyller kravene til å få behandlingen i det offentlige, så mener jeg det er rett og rimelig.

– Vanskeligere å ikke gi tilbud

Aleris-direktøren viser til at deres helsetilbud også inkluderer kreftbehandling som ikke er tilgjengelig i det offentlige.

– I de årene vi har hatt dette tilbudet, har det ofte skjedd at medisinene etter hvert blir tilgjengelige for den aktuelle pasientgruppen også ved de offentlige sykehusene. Da overføres pasientene naturligvis til det offentlige.  Det hører til unntakene at enkeltpersoner har blitt tatt hånd om på denne måten, sier Tunold.

– Vi synes det etisk sett er vanskeligere å ikke tilby dette all den tid vi kan, enn å faktisk gjøre det.

Informerer om økonomiske konsekvenser

– Dersom en person ikke har midler til å fortsette, så vil vel behandlingen bli stoppet?

– Ja, det er dessverre slik at pasienten må betale for medisinen. Vi er svært nøye med å informere pasientene før oppstart av behandlingen hva dette innebærer av økonomiske konsekvenser, så pasientene har tenkt over det på forhånd og vet hva de går til. Derfor har vi ikke erfaring med at pasienter trekker seg på grunn av økonomi.

– Hva slags ansvar har dere som behandlende institusjon i en slik situasjon?

– Det er en veldig vanskelig situasjon, men jeg tenker at vi ført og fremst må gjøre det vi kan for å gjøre disse medisinene tilgjengelige for dem som har mulighet – og så er dette dessverre en dyr medisin som man må ta over lang tid. Det gjør det vanskeligere. Men vi mener at det er bedre for pasientene at dette tilbudet finnes i Norge, heller enn at de for eksempel må reise til utlandet for å få det.