Mini-metodevurdering er et verktøy som brukes lokalt i sykehus, og er tilpasset de beslutninger som tas ved sykehusene. Det kan for eksempel benyttes til vurdering av diagnostiske tester, kirurgiske prosedyrer eller medisinsk utstyr. Verktøyet kan også brukes til å fase ut allerede eksisterende metoder i sykehuset.

Metodevurderingen er en del av Systemet for nye metoder, og er en forminsket utgave av de metodevurderinger som utføres på nasjonalt nivå.

– Dette er et prioriteringsverktøy, og et beslutningsstøtte-kit. Vi vil gi kommunene dette verktøyet for å vurdere tiltak og fatte beslutninger, sier fagdirektør Kåre Birger Hagen i FHI til Dagens Medisin.

Beslutninger tas på lavere nivå

FHIs samfunnsoppdrag er å oppsummere og formidle kunnskap for å bidra til gode helse- og omsorgstjenester.

– Vi bør også bidra med verktøy som gjør det enklere for dem som har ansvaret for tjenestene, å bruke kunnskapen inn i konkrete prioriteringer og beslutninger, sier Hagen.

Han mener minimetodevurderinger er et egnet verktøy også i kommunene.

– Det består av en gjennomgang av forskningen på det aktuelle spørsmålet, og en utredning av organisatoriske konsekvenser og utredning av budsjettkonsekvenser ved innføring av tiltak. Vår tanke er at det er et praktisk og enkelt verktøy. Det beste må ikke bli det godes fiende.

Hagen sammenligner verktøyet med et «taco-dinner»-kit.

– Vi tilbyr en «oppskrift» og noen ingredienser, som gjennomgang av eksisterende forskning. Så må aktørene selv legge inn spesifikke «lokale ingredienser», som organisatoriske og budsjettmessige konsekvenser. Dette skal ikke være en langdryg prosess: Vi legger opp til fire til fem samarbeidsmøter, og kravet er at partene systematiserer informasjon mellom møtene.

– Finnes ikke fasit

Bærum- og Asker kommuner jobber sammen med Bærum sykehus i et pilotprosjekt om prehabilitering av kreftpasienter. Nå samarbeider prosjektet med FHI om å utvikle mini-metodeverktøy til bruk i kommunene.

Pilotprosjektet går ut på at kreftpasienter skal gjennom prehabilitering i forkant av kirurgiske inngrep.

– Vi har ikke en ferdig fasit på hvordan dette skal se ut; vi bygger flyet mens vi er i luften. Men vi prøver det ut og ønsker å utvikle dette sammen med aktørene. Lakmustesten er at kommunene finner verktøyet så verdifullt at de vil bruke det i fremtidige prioriteringer og beslutninger, sier Hagen.

– Vi tvinger det ikke på dem. Det må være nyttig. Hvis ikke, bør de ikke bruke det.

I tillegg til prosjektet med Bærum sykehus og Asker- og Bærum kommuner, gjennomfører FHI to andre piloter for mini-metodevurderinger. Planen er at de sluttføres før året er omme.

– Usikkert hva man får til i 2023

– Er det foretatt tilpassinger slik at kommuner kan bruke verktøyet?

– Vi lærer mye av disse pilotene, og vi gjennomfører stadige endringer og justeringer. Vi ser for eksempel at samhandlingsprosjekter, hvor to eller flere parter hver for seg skal vurdere organisatoriske og budsjettmessige konsekvenser, er krevende. Samtidig opplever vi at møtestrukturen og en forutsigbar og systematisk tilnærming, er nyttig – og kanskje til og med helt nødvendig – for at vi skal ende opp med en realistisk vurdering av mulige gevinster og ressursbruk for alle parter. 

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 innebærer at FHI får om lag 400 millioner kroner mindre i 2023 enn i 2021. Det er anslått at FHI vil miste 300 årsverk med regjeringens budsjettforslag.

– Har budsjettsituasjonen ved FHI påvirket prosjektet i noen grad?

– Budsjettsituasjonen til FHI er som kjent meget krevende, og vi vet ikke hva vi kan få til i 2023. Flere kommuner og sykehus ønsker å samarbeide med oss om en mini-metodevurdering, men akkurat nå er det usikkert hva vi kan få til neste år.

Prehabiliteringsprosjekt

Prehabilitering er å bedre ferdigheter man har slik at de ikke tapes ved en forestående påkjenning. I prehabiliteringsprosjektet tilbys et opplegg med både kartlegging, opptrening og andre tiltak i forkant av operasjon for pasienter over 60 år med tykk- og endetarmskreft.

Medisinsk fagsjef Monica Sneve ved Bærum sykehus er initiativtaker til samarbeidet med FHI om å utvikle en mal for mini-metodevurderinger i samhandlingsprosjekter mellom ulike tjenestenivåer.

– En av utfordringene i samhandling mellom ulike tjenestenivå er ulike budsjett, ansvarsområder, føringer og prioriteringer. Det er derfor viktig at man får til gode arenaer og verktøy som kan hjelpe til med å synliggjøre både behov og konsekvenser av nye tiltak.

Hun understreker at spørsmålene som stilles i mini-metodeverktøyet, må være så enkle og spesifikke som mulig.

– Det er viktig at spørsmålene ikke kan misforstås eller tolkes ulikt: Det må ikke være rom for tvil om hva det spørres etter. Vi må vite hva vi svarer på. Det må gjerne vises til eksempler, sier hun.

– Det mest vanlige er at pasienter tilbys rehabilitering, eller opptrening etter kirurgiske inngrep etter behov. Nå gjør vi det i forkant av operasjon. Målet er å løfte pasientenes funksjonsnivå før større kirurgi slik at de skal tåle det bedre, at funksjonstapet blir mindre, av kortere varighet – og at restitusjonen blir raskere og bedre, sier Sneve.

– Vil gi god indikasjon på nytte

Piloten som gjennomføres, er analog, men Monica Sneve forteller at tanken også er å lage en variant der man kan digitalisere store deler av en eventuell prehabiliteringstjeneste. 

– Slik kan man tilpasse prehabiliteringsprogrammet både avhengig av pasientens digitale ferdigheter og tilgangen på ressurser i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Da kan man for eksempel la pasienter både trene hver for seg hjemme, men også i gruppe samlet digitalt.

Parallelt med minimetodeprosessen er InnoMed koblet på prosjektet «Poliklinikk med digitale verktøy» på Bærum sykehus.» InnoMed gir Bærum sykehus prosessveiledning i utvikling av nye tjenester, som en eventuell hybrid med digital prehabilitering vil være.

InnoMed eies og styres av de fire regionale helseforetakene og KS, og er en offentlig finansiert tjeneste for sykehus og kommuner som vil drive innovasjon knyttet til tjenestene.

Innovasjonsrådgiver Signe Thue Jerving i InnoMed forklarer kompetansenettverkets rolle:

– Eksempelvis hjelper vi med kartlegging og design av tjenesteforløp, planlegging av endringer som skal skje og måling av effekter.

Jerving sier en mini-metodevurdering er nyttig som beslutningsstøtte med tanke på om et nytt tilbud bør innføres eller ikke.

– Det vil gi en god indikasjon på nytten av tiltakene for Bærum sykehus, det er en god beslutningsstøtte basert på evidens. Vi kan igjen dele vurderingene fra Bærum sykehus med andre sykehus som vurderer å innføre lignende tiltak.

Et godt verktøy for kommunen

Faglig rådgiver Desireé Fredstad Lagerstrøm i Bærum kommune fastslår at mini-metodevurdering er et godt verktøy for kommunen.

Fredstad Lagerstrøm mener bruk av verktøyet bidrar til å sette ord på elementer som er viktig for både sykehus og kommune. Hun trekker frem elementer som forskningsgrunnlag, organisering, økonomi og etikk. 

Synliggjøring

– Verktøyet synliggjør mange viktige elementer man bør ha fokus på ved tjenesteutvikling, og det bidrar til å samle elementene på ett sted for å gi et godt beslutningsgrunnlag, sier hun. 

Lagerstrøm tror ikke at verktøyet, som beslutningsgrunnlag, skiller seg vesentlig mellom sykehus og kommune – at det handler om utvikling på et praktisk plan for tilpasning i kommuner.

– For eksempel oppsett av skjemaer. Men dette er en tilpassing vi skal få til.

Digitalisering – etter hvert

Pilotprosjektet som er i gang, gjennomføres analogt. Lagerstrøm sier tanken er å digitalisere en eventuell prehabiliteringstjeneste. Hun sier verktøyet vil være en del av å vurdere og undersøke hvilke digitale løsninger som er hensiktsmessige og gjennomførbare.

– Hvordan er det å samhandle med en annen kommune og et helseforetak?

– Det er svært nyttig med slik samhandling for å sikre gode og helhetlige pasientforløp. Samhandling bidrar til mindre siloer og gode overganger, og vi lærer av hverandre. Jeg opplever at minimetodevurderingen har invitert til viktige refleksjoner i fellesskap. Det ses også en fordel i at våre to kommuner jobber sammen med å utvikle de kommunale oppgavene tilknyttet prehabilitering, for å sikre likhet i tjenestetilbudet til pasientene.

Rettelse: Det gjøres ikke mini-metodevurdering av pilotprosjektet. I mini-metodevurderingen innhentes informasjon fra andre publiserte studier om prehabilitering.