– Ikke alle skal ha behandling

Tall fra INSPIRE-lungekreft rapporten viser at 17 prosent av norske lungekreftpasienter dør uten å ha mottatt kreftbehandling, og at 153 pasienter i 2019 står oppført med «ingen behandling». 

Når Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft skal overta analysene av INSPIRE-dataene, er det lungelege Lars Fjellbirkeland ved OUS Rikshospitalet som får ansvaret for oppfølgingen. Han er ikke overrasket over at 17 prosent av pasientene i INSPIRE-lungekreftrapporten dør før de får behandling for lungekreft.

 – Det er ikke så rart at ikke alle får behandling: De fleste er for skrøpelige, og noen få vil avslå behandling. I de aller fleste tilfeller har dette en naturlig forklaring, sier han til Dagens Medisin.

Fjellbirkeland leder blant annet multidisiplinært møte (MDT) på Rikshospitalet, hvor det bestemmes hva slags behandling mange av pasientene skal få. Her vurderes det om eksempelvis pasienten skal opereres, stråles – eller få livsforlengende behandling med cellegift eller immunonkologiske legemidler.

– Cellegift er ofte ikke prøvd ut på folk over 70 år. Vi må alltid se an pasientene som er over denne alderen, og vurdere om vi tror de kommer til å tåle behandlingen. En del er så skrøpelige at de rett og slett ikke er aktuelle for behandling.

– En forutsetning
Fjellbirkeland påpeker at god allmenntilstand er en forutsetning for at pasienten skal få nytte av en behandling.

– Dersom pasienten er sengeliggende av kreftsykdommen, eller andre grunner, virker som oftest ikke behandlingen. Det er en grunn til at all utprøving av nye kreftlegemidler foregår på pasienter med god allmenntilstand.

Han peker på at de ser at en firedel av pasientene i stadium fire – pasienter som har fjernmetastaser – dør innen to måneder fra diagnosen er satt.

– Denne gruppen alene utgjør litt over ti prosent av alle med lungekreft.

Fjellbirkeland fremholder at denne andelen på 25 prosent av dem med stadium 4-kreft har hatt en uendret dårlig prognose de siste ti årene.

«Ingen behandling»
Ved siden av pasientene som dør før de rekker å få en kreftbehandling, er også 153 listet opp i INSPIRE-rapporten som at de mottar «ingen behandling». 

– Jeg tror rett og slett at det er forhold knyttet til mange av disse pasientene som gjør at de ikke er aktuelle for behandling, eller at det er noen av dem som ikke skal ha behandling. Vi må ikke bli så ivrige på å gi behandling at vi glemmer pasienten, sier Fjellbirkeland.

Han presiserer at blant de nevnte 153 pasientene kan flere være inkludert i studier hvor behandlingen ikke registreres av INSPIRE.

Spent på overlevelsesdata
Overlege Odd Terje Brustugun ved Drammen Sykehus peker på at et mulig nasjonalt register kunne ha gjort det lettere å sile ut dem som er med på kliniske studier, fra dem som av en eller annen grunn ikke skal ha behandling for lungekreft.

Fjellbirkeland understreker på at det per dags dato også er mulig for Kreftregisteret å ta imot meldinger om dette via en egen medikamentmelding, hvor det kan krysses av om pasienten deltar i kliniske studier.

– Vi har en klinisk melding i Kreftregisteret. Men tilbakemeldingen fra onkologene er at de har ikke tid til å melde inn dette i en travel hverdag. Vi registrer automatisk alle H-resepter som er del av kliniske studier, men nettet er ikke finmasket nok til å fange opp alle eventualiteter.

– Med INSPIRE håper jeg jo at onkologene vil se nytteverdien av å sende inn medikamentmeldingen som inneholder noen få ekstra kliniske opplysninger som automatikken i INSPIRE ikke fanger opp. Da kan vi få bedre kunnskap om hvordan medikamentene brukes i praksis.

– Hvilken analyse er du mest spent på å gjøre, når Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft skal lage en årsrapport om 2020?

– Jeg er spent på hvordan nye medisiner påvirker overlevelsen til pasientene. Vi får stadig vekk presentert nye kurver og flotte grafer fra kliniske studier. Finner vi de samme kurvene og suksessen når vi går ut i hverdagen?