Fant sykdomstegn to år før MS-utbrudd

En pågående studie på sesjonsdata som gjennomføres på Haukeland universitetssjukehus, viser sykdomstegn hos de mennene som var på militærsesjon to år før de utviklet multippel sklerose (MS).
Mennene hadde signifikant dårligere resultater på kognisjonstester fra sesjonen, som eksempelvis likner på IQ-tester.
– Vi koblet sesjonsdataene til MS-registeret, for å finne ut om mennene som senere utviklet MS hadde annerledes resultater på de fysiske og kognitive testene, forklarer Marianna Cortese, som leder studien og er stipendiat ved Haukeland universitetssjukehus.

Stor kontrollgruppe – tidlige tegn?
Studien undersøker 938 tilfeller av MS sykdom hos pasienter født mellom 1950 og 1995. Dataene fra casene blir så sammenlignet med en kontrollgruppe på 19530 personer, fra sesjonsdatabasen.
– Det vi ønsker å finne ut, er om sykdommen starter tidligere enn de første symptomene som pasienten oppdager og senere fører til MS-diagnose, forklarer Cortese.
Forskeren forklarer at MS er en delvis radiologisk definert sykdom. Diagnosen stilles på bakgrunn av MR-bilder og sammenlignes med symptomer. Dersom bildene viser lesjoner på MR og pasienten har hatt minst to sykdomstegn, kan en stille diagnose.
– Dersom vi har pasienter som har lesjoner, men som foreløpig ikke har andre sykdomstegn, så følges de vanligvis opp uten behandling. Derfor ønsket vi å undersøke om det finnes noen andre tidlige tegn på sykdommen, utenom det som tradisjonelt regnes som første symptom.

Kognitive resultater
Stipendiaten forteller at de ønsket å se om det var forskjeller på testene, avhengig av om de utviklet MS eller ikke – i tillegg til når de utviklet sykdommen.
– Da vi sammenlignet de kognitive resultatene, så vi ingen overordnet forskjell på dem som utviklet MS og dem som ikke fikk sykdommen. Men da vi gikk inn i undergruppene fant vi at dem som utviklet MS i løpet av de 2 første årene etter sesjon, skåret signifikant lavere enn dem som fikk sykdommen senere eller aldri.
Cortese forklarer at dem som utviklet MS, skåret seks IQ-poeng lavere enn dem som ikke hadde sykdommen to år etter sesjon.

– Merket ikke symptomer
– Dette viser at det kan være tegn til sykdom hos disse mennene allerede to år før de merket symptomer på sykdommen, sier Cortese.
Hun tolker funnet som at det er en mulighet for at sykdommen har startet, men at pasientene selv ikke opplever kognitive vansker, og at de derfor ikke går til legen.
– Vi gjorde en tilsvarende analyse på de fysiske testresultatene som på de kognitive, hvor vi brukte samme gruppering. Her var det imidlertid en sammenheng i at alle som utviklet MS hadde lavere fysisk skår sammenlignet med dem som var i kontrollgruppen.

– Skåret lavere fysisk
Cortese forteller at de så gikk inn i sub-grupper, for å se om de som fikk MS to år etter sesjon hadde en tidsavhengig dårligere skår enn dem som fikk MS fire år etter sesjon, eller enda lenger.
– Den fysiske skåren viste seg å være uavhengig av tidspunktet for når personene utviklet MS. Ettersom det ikke var noe samsvar i dårlig skår for dem som fikk sykdommen nært opp mot sesjon, i forhold til dem som fikk sykdommen lenge etter sesjon, tolker vi funnet som at lav fysisk aktivitet kan være en risikofaktor for sykdom (forskerne opererte med to års intervaller på gruppene, fra 2 – 34 år fra sesjon til diagnose, journ. anm).
Hun fremholder at risikofaktorer kjent fra annen forskning som høy BMI, eksempelvis kan gjøre at du løper saktere på en løpetest. Forskeren peker på at fremtidig forskning bør undersøke slike risikofaktorer.

Diskuterer enda
Professor og overlege Kjell-Morten Myhr ved Haukeland universitetssjukehus har veiledet Cortese i studien. Forskeren forklarer at de nå diskuterer den endelige betydningen av sesjonsdataene:
– Vi søker å finne data som kan hjelpe oss i vurderingen om de som utviklet MS allerede hadde litt svikt da de var på sesjon, eller om lite fysisk aktivitet er en risikofaktor for å utvikle MS, sier Myhr. Han viser til en svensk studie, som har argumentert for at lav fysisk aktivitet i ungdommen øker risikoen svakt for å utvikle MS. – Men hva er en risikofaktor og hva er tidlig tegn på sykdom?, funderer Myhr, som understreker at de ikke har diskutert resultatene ferdig. 

Kan beskytte hjernen
Cortese håper at forskningen kan føre til bedre forståelse av MS, og at de på sikt i større grad kan screene pasienter en mistenker at har sykdommen tidligere:
– Vi vet fra tidligere at hvis en behandler tidlig så beskytter en hjernen bedre, og at pasientene da gjør det bedre over tid, sier hun.
– I fremtiden kanskje vi skal screene pasienter med eksempelvis kognitive tester som vi mistenker har MS, enten på grunn av at de har hatt et første attakk eller at de viser sykdomstegn på MR, sier Cortese, som fremholder at det kan være en mulighet å behandle pasienter etter et første attakk for å beskytte hjernen deres.
– Kan det føre til overbehandling?
– Det tror jeg ikke. Dem som har et første attakk har omtrent seksti prosent sjanse for å utvikle MS. Allerede nå er det mange som behandler etter første attakk for å begrense videre sykdomsutvikling.

GENERELL OPPFATNING: – Jeg er mer tilbøyelig til å tenke at sammenhengen mellom MS og lav skår i begge tilfeller er konsekvenser av sykdommen, sier overlege Trygve Holmøy. Foto: Vidar Sandnes

– Kan gi bedre forståelse

Trygve Holmøy, overlege på nevrologisk avdeling ved Akershus universitetssykehus, fremholder at studien som gjøres på Haukeland er en viktig studie: – Studien kan gi en bedre forståelse av MS som sykdom, sier han til Dagens Medisin.

Holmøy mener at det er viktig å huske på at årsak alltid kommer før virkning når en tolker forskningsdata som i denne studien. Ifølge overlegen kan det være en vanskelig jobb å skille mellom årsak og konsekvens. – Dersom en ikke erkjenner at årsakene til at en sykdom kan ligge langt tilbake i tid så kan en feiltolke effekter av sykdommen som årsaksfaktorer, sier han.

Etterlyser varsomhet
– Studien tyder på at sykdommen har begynt tidligere for noen pasienter, flere år før pasienten merker symptomene tydelig og får diagnose. Man bør være forsiktig med å tolke funn som går på å ha lavere kognitiv skår og eller lavere skår på fysiske tester, som at det er en årsak til MS. Dette kan være en konsekvens av å ha MS.
Holmøy peker på at han tror lavere kognitiv og fysisk skår hos MS-pasienter før de får stilt diagnose, oftest er en konsekvens av sykdommen – og ikke en årsak.
– Jeg er mer tilbøyelig til å tenke at sammenhengen mellom MS og lav skår i begge tilfeller er konsekvenser av sykdommen, og jeg tror at det er en vanskelig jobb å skille mellom disse to i en slik studie, sier overlegen, som opplyser at det ikke er han som er forsker på denne studien, og at dette er hans generelle oppfattelse av sykdommen.