Studie: Trygt og effektivt med hyppige koronavaksiner til immunsupprimerte

Nor-vaC-studien, som er initiert av revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus og gastromedisinsk avdeling på Akershus universitetssykehus (Ahus), har sett på effekten av en fjerde dose koronavaksine hos totalt 700 pasienter med immunmedierte inflammatoriske sykdommer i tarm og ledd.

I samarbeid med avdeling for immunologi og transfusjonmedisin på Oslo universitetssykehus (OUS), har forskerne målt nivået av covid-antistoff før og etter hver vaksinedose samt etter gjennomgått covid-19.

Studien er publisert i det anerkjente fagtidsskriftet The Lancet Rheumatology.

Antistoffresponsen øker

Det siste året har Nor-vaC-forskningsgruppen publisert flere arbeider som viser at Nor-vaC-pasientene har en svakere serologisk respons etter vaksinering enn den friske kontrollgruppen, der spesielt pågående behandling med rituksimab, JAK-hemmere eller kombinasjonsbehandling med TNF-hemmere, påvirker antistoffnivået. De har også vist at antistoffnivåene faller raskere etter immunisering hos disse pasientene enn hos friske kontroller, og at gjentatt vaksinering styrker den serologiske immunresponsen.

– I denne studien har vi sett på antistoffresponsen etter fjerde dose korona-vaksine samt etter omikron-infeksjon hos pasienter som tidligere er vaksinert med kun tre doser, sier seniorforsker Kristin Kaasen Jørgensen fra gastromedisin ved Ahus.

Studien viser at antistoffnivået hos pasientene ligger høyere etter fjerde vaksinedose sammenliknet med tredje dose, men likevel lavere enn hos den friske kontrollgruppen som har fått bare tre vaksinedoser.

Den viser også at pasienter som har gjennomgått covid-19 i forløpet etter tre vaksinedoser, har et betydelig høyere antistoffnivå enn pasienter som kun er vaksinerte.

Få bivirkninger

Bivirkninger har vært nøye registrert etter hver vaksinedose.

– Underveis i vaksinestudien har vi ikke registrert nye, uventede bivirkninger og vi har heldigvis ikke registrert alvorlige bivirkninger heller, forteller Jørgensen.

– Mange av våre pasienter er opptatt av sikkerheten ved gjentatte vaksinedoser, og våre resultater er derfor klinisk nyttige for både pasienter og behandlere, sier hun.

Trygt med gjentatte vaksineringer 

Studien konkluderer med at gjentatt vaksinering er trygt, og styrker antistoffresponsen hos pasienter med immunmedierte inflammatoriske sykdommer på immundempende medisiner.

– Resultatene våre indikerer at pasienter på immundempende behandling kan tilbys oppfriskningsdoser med covid-vaksine med en hyppigere frekvens enn hos den friske befolkningen, sier Jørgensen.

– Det er også interessant å se effekten av hybrid immunisering. Pasienter som tidligere er vaksinerte og nylig har gjennomgått covid-19 kan avvente neste oppfriskningsdose noe, fortsetter hun. 

Hvor mange doser er nødvendig?

Planene videre er å se nærmere på covid-19-sykdom hos pasienter som går på immundempende medisiner på grunn av sykdom i tarm eller ledd, inkludert å undersøke hva som kjennetegner dem som utvikler alvorlig sykdom, forklarer Ahus-forskeren.

I samarbeid med blant annet professor Ludvig Munthe ved OUS, og forsker Siri Mjaaland ved FHI, arbeider forskningsgruppen med å evaluere den cellulære immunresponsen hos disse immunsupprimerte pasientene.

– Det blir også viktig å følge immunrespons og sikkerhet ved videre vaksinering. Det er snakk om store pasientgrupper, vi anslår at det finnes minst 50.000 mennesker i Norge med immunsupprimerende behandling grunnet inflammatorisk sykdom i tarm eller ledd, sier Jørgensen. 

– Både fagmiljøet og pasientene selv lurer på hvor mange oppfriskingsdoser som er nødvendig fremover. Dette spørsmålet håper vi at vi kan være med å besvare etter hvert som vi følger kohorten vår videre.

Studien er finansiert av Helse Sør-Øst og Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI).

Sammen med seniorforskerne Guro L. Goll og Silje W. Syvertsen, fra REMEDY forskningssenter for behandling innen revmatologi og muskelskjelettsykdommer ved Diakonhjemmet sykehus, er Jørgensen sisteforfatter i studien.

Førsteforfattere er stipendiatene Kristin H. Bjørlykke fra gastromedisin på Ahus og Hilde Ørbo fra REMEDY. Forskere ved avdeling for Immunologi og transfusjonsmedisin, OUS har også vært sentrale i arbeidet.