Lager løsninger om egenrapportert smerte og psykisk helse

X Meeting Point (HELLERUDSLETTA / DAGENS MEDISIN): Under kongressen E-helse i Norge (EHiN) samlet flere større næringslivsaktører en stor stand med norske oppstartsselskaper. 

Blant oppstartsselskapene var trykksensoren Grasp. En liten silikon-enhet som man plasserer i hånden, og presser på for å uttrykke smerte. 

– Kunstner og oppfinner Jørund Fjøsne designet denne for at de som har vansker med å kommunisere følelser skal få muligheten til å gjøre dette når det skjer, og uten å måtte bruke språk, forklarer daglig leder Ingvald Grindheim i Grasp. 

Grindheim har bakgrunn som elektroingeniør, og har jobbet mange år med prosjektstyring i store byggeprosjekter. Han forteller at Grasp er utviklet sammen med helsevesenet av anerkjente teknologer og utviklere. Nå er den patentert og godkjent som medisinsk utstyr (Medical Device Approved i EU) slik at de kan prøve ut utstyret i kliniske studier.

Selskapet jobber tett sammen med helse i Hardanger for at enheten skal testes av kroniske smertepasienter.

Tester på skalaer
– Innenfor registrering av akutte smerter fikk vi råd om å legge oss tett opptil det som finnes av analoge skalaer i dag. Grasp oversetter trykk til en måling på NRS-skalaen (numeric rating scale) og VAS-skalaen (visuell analog skala), og i tillegg registreres når og hvor lenge man klemte.

Grindheim forklarer at disse skalaene er retrospektive, analoge, diskontinuerlige og mener at de per dags dato brukes for lite. 

– Noe av utfordringene med disse skalaene er at pasientene har vanskelig for å forholde til hva som eksempelvis er en åtter. Graspen kan du ta med deg og den husker hvor hardt, hvor lenge og når du klemte. Så kan du synkronisere med appen og diskutere ulike datapunkt hvor pasientene klemte. Slik får du indikasjoner på hendelser, trender, tendenser og en mulighet til bedre kommunikasjon og behandling.

– Mange ganger når en pasient har vondt, så er det ikke alltid at man har helsepersonell hos seg og kan fortelle om det, peker han på. 

Appen som styrer enheten har en kalibrering, slik at man registrerer hva som er et lett og et hardt trykk på individnivå. 

Skal testes klinisk
Nå skal produktet testes klinisk, blant annet i en studie på kreftavdelingen Sykehuset Østfold og på barneavdelingen på Haukeland.

Grindheim forteller at det har vært stor interesse på EHIN og de har blant annet hatt representanter fra Microsoft innom standen. Grasp sin software utvikles på Microsoft sin plattform Azure.

– Vi har biometriske data fra mange smartenheter per dags dato hos nesten alle som har en smartklokke, men det er ikke vanlig å ha datapunkt over pasientens subjektive opplevelse. Dette kan gi en ny dimensjon til smertebehandling og muliggjør veldig mange analyser på de ulike datapunktene, sier han til Dagens Medisin.

Selvopplevd om psykisk helse
Psykologspesialist Oddbjørn Hove ved Helse Fonna er prosjektleder i satsningen iSpe. Inventorium for støttet psykologisk evaluering (iSpe) er kort forklart en diagnostisk app som bruker videoforklaring for å lære pasienter om depresjon og gi pasienter en mulighet til egenmedvirkning i diagnostikk av psykiske lidelser. Nå har de utviklet en prototype på depresjonskartlegging.

– Slik skal pasientene kunne svare selvopplevd på spørsmål om depresjon. Forskerne skal kontrollere appen opp mot gullstandard-diagnostikk, og kontrollere om pasientenes svar samsvarer med hva psykologspesialister konkluderer med i vurdering av pasienter, forklarer Hove til Dagens Medisin.

I tillegg skal de undersøke om bruk av appen fører til økt helsekompetanse hos pasientgruppen i en klinisk intervensjonsstudie, forklarer han.

– Kan lett oversettes
Studien planlegger å teste kartleggingsmoduler for depresjon, angst og søvnlidelse på 200 pasienter ved syv forskningssentere rundt om i landet.

Under en presentasjon av lovende e-helseløsninger på EHiN presenterte Hove prosjektet.

– Vi kan lett oversette appen til for flere språk slik at pasienten kan bli møtt på sitt eget morsmål ved våre sykehus. Vi har oversettelse til for eksempel arabisk, siden dette er det mest brukte tolkeoppdraget i våre helseregion. Denne kan gjøres tilgjengelig for forskere som ønsker å bidra i prosjektet med brukertesting og evaluering.

De vil også jobbe med ansiktsgjenkjenning som et supplement til egenrapportering av symptomer, siden applikasjonen kjører på smartenheter med kamera lett tilgjengelig.

– Dette er en gruppe som vi trenger mer data på for å gjøre god diagnostikk. Ansikt skiller ut følelser og det finnes gode algoritmer for dette.

Hove peker på psykologens subjektive opplevelse av hvordan pasientene ser ut, er viktig i klinisk evaluering av depresjon, og at metoden slik sett vil kunne være relevant.  

– Prosjektet skal evaluere pasientenes evne til egenrapportering og forhåpentlig bruk av ansiktsgjenkjenning, om vi får muligheten til å gjøre dette etterhvert.

Har søkt om 12 millioner
Hove opplyser om at de har søkt 12 millioner i forskningsmidler for å prøve ut appen og planlegger å søke om mer, for blant annet å undersøke bruk av ansiktsgjenkjenning og andre sensorer.

– Det er stort behov for forskning innen psykisk helse. Kunnskapshullene er store. Mange med nedsatt kognitiv fungering har ikke tilgang på psykiske helsetjenester med god kvalitet. Samtidig har de lav helsekompetanse. Disse har omfattende og sammensatte sykdomsbilder, noe Nasjonal helse- og sykehusplan ber foretakene om å prioritere.

– Dette er en gruppe pasienter i spesialisthelsetjenesten og en gruppe brukere av kommunale tjenester, hvor det er behov for å opprette regionale- eller nasjonale kliniske forskningsnettverk på, forklarer Hove.

En sensor som på sikt kan brukes med applikasjonen, er eksempelvis trykksensoren Grasp.

– Vi har møtt selskapet her på standen, og har fått masse inspirasjon og energi til å opprette et samarbeid, bekrefter Hove.