Antyder mulig felles risikofaktor for leddgikt og hjertesykdom

AMSTERDAM, EULAR (Dagens Medisin): I en stor svensk registerstudie fant forskerne at personer med leddgikt (revmatoid artritt) hadde 44 prosent høyere relativ risiko for å få bli innlagt med akutt koronarsyndrom, som hjerteinfarkt, eller for å dø av hjerteinfarkt – sammenlignet med personer uten leddgikt.

Søsken av leddgiktpasienter hadde 23 prosent høyere risiko for akutt hjertesykdom enn kontrollpersoner fra den generelle befolkningen.

Forskerne har korrigert for alder og kjønn.

– Vi har påvist en økt risiko for hjertesykdom hos både de med revmatoid artritt og hos deres søsken. Vi har ikke justert for livsstilsfaktorer, og kan derfor ikke si om det er genetikk eller miljøfaktorer som forklarer dette. Sannsynligvis er det en kombinasjon av disse to, sier professor ved Karolinska Institutet, Johan Askling til Dagens Medisin.
Han er sisteforfatter av studien.

Askling mener studien viser at det ikke er så enkelt som bare å behandle inflammasjon ved revmatoid artritt.

– Vi må nok også bli bedre til å behandle risikofaktorer knyttet til livsstil, for å forebygge hjertesykdom hos leddgiktpasienter.

Helhetlig syn
Mellom 2,5 og 3,5 prosent utviklet akutt koronarsyndrom.

– Den revmatoid-artritt spesifikke inflammasjonen alene forklarer ikke hele økningen i akutt hjertesykdom ved revmatoid artritt. Det er derfor ikke tilstrekkelig bare å kontrollere inflammasjon. Andre hjerteforebyggende tiltak er nødvendig. Hva som skyldes genetikk og hva som skylde miljø, må studeres mer, og er noe vi allerede er i gang med, sa Askling på pressekonferansen.

Han poengterte utfordringene hos leddgiktpasienter med genetisk disposisjon for hjertesykdom, lite helsefremmende livsstil og høy grad av inflammasjon.

På spørsmål om miljøfaktor som oppvekstmiljøet er viktig, svarte Askling:

– Vi må tenke at vi ikke behandler sykdommen, men personen.

Hypotesegenererende
Silvia Rollefstad er lege i spesialisering i indremedisin og post.doc-forsker ved medisinsk og revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus. Hun fulgte presentasjonen av resultatene med stor interesse.

– Studien er interessant, men først og fremst er den hypotesegenerende, og det trengs flere studier.

Det er kjent at personer med revmatoid artritt har økt risiko for å utvikle hjertesykdom. Den forhøyede risikoen er omtrent på linje med den økte risikoen for hjertesykdom ved diabetes.

– Det har vært en del studier på at jo hardere rammet du er av revmatoid artritt, dess høyere er risikoen for hjertesykdom. Spørsmålet er om pasienter med revmatoid artritt har andre risikofaktorer for hjertesykdom som vi ikke kjenner til ennå. Og da er det veldig spennende å se om det finnes genetiske faktorer som øker risikoen både for revmatoid artritt og hjertesykdom.

Registerstudie
Den svenske studien har data fra nasjonale helseregistre og omfatter 7.492 pasienter med revmatoid artritt og deres i alt 10.671 søsken. Kontrollgruppen består av 35.120 personer uten leddgikt og deres 47.137 søsken.

– Det er en stor styrke ved studien at den har med så mange pasienter og at det er en registerstudie fra et land som Sverige – som i likhet med Danmark og Norge har gode helseregistre, bemerker Rollefstad.

– Er den økte risikoen hos leddgiktpasienter og deres søsken stor?

– Dette er en relativ risikoøkning. Men vi vet at de med revmatoid artritt har like stor økt risiko for hjertesykdom som dem med diabetes, så det er en klart forhøyet risiko. Søsken av revmatoid artritt-pasienter har omtrent halvparten så stor risiko som de med leddgikt, men likevel høyere risiko enn søsken av dem uten leddgikt.

– Jeg synes det er interessant å reflektere rundt om det er genetiske faktorer, en arvelig disposisjon, som gir den økte risikoen for hjertesykdom, eller om det er miljøfaktorer. For eksempel er røyking er en sterk risikofaktor for å utvikle leddgikt og en veldig sterk risikofaktor utvikling av kardiovaskulær sykdom, sier Rollefstad og legger til:

– I tillegg kan det være andre felles risikofaktorer for leddgikt og kardiovaskulær sykdom man ennå ikke kjenner til, og som derfor er vanskelig å justere for. I denne studien er det derfor usikkert om resultatene kan forklares av arv eller av miljøfaktorer.