Muskelplager skyldes sjelden statiner

Høyt kolesterol er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom, som er den nest vanligste årsaken til tidlig død i Norge. Høyt kolesterol betyr at det samlede nivået av disse fettstoffene er for høyt, eller at nivået av LDL-kolesterol – som kalles det dårlige kolesterolet – er for høyt. Dette kan føre til avleiringer og forsnevringer på innsiden av blodårene, som øker risikoen for aterosklerotiske sykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag.

Kolesterolsenkende behandling med statiner brukes for å forebygge slike hendelser. Rundt 650.000 nordmenn fikk forskrevet statiner i 2020.

Bekymring blant pasienter for at statiner gir muskelbivirkninger, i form av for eksempel smerter eller svakhet, er en viktig årsak til at mange pasienter avslutter behandlingen.

En stor metaanalyse med totalt 150.000 pasienter som nylig ble publisert i The Lancet, konkluderer med at statiner i svært liten grad er årsak til muskelplager.

– Blant de mest effektive

– Nå bør vi tenke oss nøye om før vi peker på muskelplager som en grunn til å ta bort statiner, sier John Munkhaugen, som er spesialist i hjertesykdommer, enhetsoverlege og seniorforsker i Medisinsk avdeling ved Drammen sykehus, til Dagens Medisin.

Han viser til at muskelplager er svært utbredt, særlig blant godt voksne og eldre, som er dem som oftest bruker statiner. Det er veldig mange mulige årsaker til slike plager.

– Det er selvsagt reelt og plagsomt at pasienten har muskelplager, men legemiddelet er ikke årsaken hos de aller fleste. Det er derfor avgjørende at man bruker tid på å snakke med pasientene om dette, og leter etter eventuelle andre årsaker til plagene.

Munkhaugen mener det er på tide å snakke mer om både gevinstene av å bruke statiner, og om hvor godt de tolereres.

– Det er blant de mest effektive legemidlene vi har.

– Dersom man som pasient er i tvil om hvorvidt muskelplager eller andre symptomer er knyttet til bruk av statiner, bør man ikke søke på nettet eller slutte med medisinene på grunn av negativ medieomtale, men heller snakke med lege eller annet helsepersonell.

– Data fra over 30 år

I metaanalysen har forskerne sett på data fra 23 studier. Bivirkningsdata ble samlet inn for totalt 123.940 deltakere i 19 store, randomiserte, dobbeltblinde kliniske studier der statiner sammenlignes med placebo. Forskerne samlet også bivirkningsdata fra 30.724 deltakere i fire randomiserte, dobbeltblinde studier, som sammenlignet mer intensiv med mindre intensiv behandling med statiner.

Forskerne undersøkte alle data om bivirkninger som pasientene hadde rapportert, data om tidspunkt for og årsakene til å stoppe statinbehandlingen, samt bruk av andre medisiner, andre helsetilstander og laboratorieresultater som kunne være til hjelp til å forstå spesifikke bivirkninger.

I studiene som sammenlignet statiner med placebo, var det i løpet av median oppfølgingstid på 4,3 år 16.835 pasienter (27,1 prosent) i statingruppen og 16.446 (26,6 prosent) i placebogruppen som rapporterte om muskelplager.

I løpet av det første året pasientene sto på statiner, var det syv prosents relativ økning i meldinger om hovedsakelig milde muskelbivirkninger. Altså kunne bare rundt én av femten rapporterte tilfeller av slike plager tilskrives statinbehandling. Etter det første året fant de ingen økt risiko for muskelplager.

I de fire studiene som sammenlignet mer intensiv med mindre intensiv statinbehandling, fant de en liten økning i risiko for muskelbivirkninger i gruppen som fikk høydosebehandling.

John Munkhaugen mener at metaanalysen er et imponerende arbeid. Han viser til at den inkluderer alle store randomiserte, dobbeltblinde studier som sammenligner statiner med placebo fra 1990-tallet og frem til i dag.

– De har med data fra over 30 år, og dette er et omfattende og meget solid datagrunnlag.

– Et av de sentrale funnene er at blant pasientene som rapporter at de har muskelplager, er det under ett av ti tilfeller der statinbruken faktisk er årsaken. Det er kjempeviktig å få denne kunnskapen ut.

Les også: Kun fem sykehus har tatt i bruk verktøy for oppfølging av hjertepasienter

– Folkehelseutfordring

Han mener metaanalysen bidrar til å understreke og forsterke kunnskapsgrunnlaget som viser at statiner tolereres svært godt av de aller fleste pasientene.

I 2020 publiserte forskningsgruppen NORCOR, som Munkhaugen leder, en norsk studie om statinbruk og muskelplager. En av ti med etablert koronar hjertesykdom som brukte statiner, opplevde at de fikk muskel- og skjelettplager. Men også denne randomiserte, dobbeltblinde og placebokontrollerte studien viste at statiner svært sjeldent er den faktiske årsaken til disse plagene.

– Metaanalysen og vår studie av en liten gruppe pasienter med koronar hjertesykdom, finner det samme, statiner tolereres svært godt – dette gjelder også ni av ti pasienter som mener muskelplagene skyldes statinet.

Han legger til at det likevel er begrensinger med metaanalysen som går på at seleksjon av pasienter som deltar i legemiddelstudier, ikke alltid samsvarer med pasientene man møter i klinisk praksis.

– Men sett sammen med funnene fra vår studie og flere andre som har kommet nå med deltakere fra klinisk praksis, må vi si at den bekrefter at muskelplager hos de aller fleste statinbrukere ikke skyldes legemiddelet.

– Det er meget viktig å få frem korrekt informasjon om dette. For når et legemiddel har så formidable forebyggende effekter, betyr det at hvis folk slutter med behandlingen, som mange dessverre gjør, er det en stor folkehelseutfordring.

En annen studie fra NORCOR-gruppen som ble publisert i 2020, viste at 21 prosent av hjertepasienter opplevde en ny hjerte- og karhendelse innen fire år. Og at den enkeltfaktoren som ga størst risiko for å få nye hjerte- og karhendelser, var ikke å ta statiner.

– Vi har vist at dette er den viktigste risikofaktoren for nye hendelser hos pasienter med etablert hjerte- og karsykdom.

Les mer: Studie: To av ti hjertepasienter rammet på nytt innen fire år

– Må fremsnakke statiner

Forskning fra England har pekt på nocebo-fenomenet – at pasienter opplever bivirkninger fordi de forventer negative effekter av medisinene – som en sentral forklaring på de aller fleste bivirkninger som tilskrives statiner.

Munkhaugen tror informasjon om resultatene fra metaanalysen kan bidra til å endre disse forventningene, og kanskje motvirke nocebo-effekten.

– Leger og annet helsepersonell må fremsnakke effektene statiner har for å redusere hjerte- og kardødelighet ved å senke LDL kolesterolet og bidra til tilbakegang av aterosklerose hos mange pasienter, spesielt blant dem med etablerte kardiovaskulære sykdommer. Og de må understreke at forekomsten av bivirkninger er veldig lav, påpeker han.

Fått med deg denne? Stor studie konkluderer: Det er ikke bedre å gi blodtrykksmedisin på kvelden