Lovende resultater av mulig ny behandling av Fabry sykdom

Fabry sykdom er en sjelden, arvelig og kronisk sykdom som skyldes enzymmangel.

Sykdommen skyldes forandring i GLA-genet som fører til fravær av eller redusert aktivitet av et bestemt enzym som normalt bryter ned avfallsstoffer i cellene. Det vil etter hvert føre til en opphopning av avfallsstoffer og over tid skades cellenes funksjon.

Fabry kan ha et alvorlig eller mindre alvorlig forløp, forklare overlege og forsker Camilla Tøndel.

Hun har jobbet med Fabry-pasienter siden 2001, da den første formen for behandling ble tilgjengelig for pasientgruppen i form av enzymerstatningsbehandling (ERT).

– Det er en behandling som gis intravenøst, og som erstatter det enzymet du mangler, sier Tøndel til Dagens Medisin.  

Slik behandling får pasientene, både barn og voksne, hver 14. dag.

Nå er en ny type enzymerstatningsbehandling under utprøving. Den tilfører en ny type enzym og målet er at den skal kunne gis bare én gang i måneden.  

Resultatene fra en fase 3-studie der 29 voksne pasienter med Fabry sykdom, ble behandlet intravenøst med pegunigalsidase alfa (PRX-102) hver fjerde uke, viste stabil sykdom i behandlingsperioden på 52 uker. Dette ifølge en pressemelding fra Chiesi Nordic.

Studien var en multisenter, multinasjonal, åpen, byttestudie designet for å evaluere sikkerhet, effekt og farmakokinetikk – hvordan kroppen håndterer legemiddelet – ved behandling hver fjerde uke. Resultatene tyder på at behandlingen ble godt tolerert. (Les mer om studien i faktaboksen.)

Overlege Tøndel mener det er positivt med en ny type ERT som ser ut til å være likeverdig med de eksisterende ERT-ene, selv om behandlingen bare gis én gang i måneden.

– Det har stor praktisk betydning både for barn og voksne pasienter å ta en intravenøs behandling en gang i måneden i stedet for annenhver uke. Det blir spennende å se om man kan få gjøre det, sier hun.

Overlegen forklarer at dette er en av fem kliniske studier med norske pasienter som undersøker denne mulige nye Fabry-behandlingen.

– Nå pågår to oppfølgingsstudier der pasientene følges opp over mange år, for å se videre på langtidseffektene ved denne nye behandlingsformen, sier Tøndel som er leder for Klinisk forskningspost for barn, ved Haukeland universitetssykehus.   

Barn med smerter, som ikke kan svette
Nøyaktig forekomst av sykdommen er ikke kjent. Basert på et internasjonalt anslag, er det trolig omkring 1500 personer i Norge med Fabry sykdom, ifølge Senter for sjeldne diagnoser.

Per nå er det i overkant av 100 personer som har diagnosen her til lands, forklarer Tøndel.

Hun møtte de første Fabry-pasientene for vel 20 år siden som barnelege ved Haukeland universitetssykehus.

– Min vei inn var at jeg hadde ansvar for disse barna som kunne ha veldig vondt i hendene og føttene, mageplager og redusert svetteevne. Sykdommen gjør at de blir veldig varme og får brennende smerter i hender og føtter ved fysisk aktivitet. Det samme skjer ved infeksjon med feber, forklarer Tøndel som er overlege ved seksjon for nefrologi og reumatologi, Barne- og ungdomsklinikken, på Haukeland.

Fabry er en multisystemsykdom. Ubehandlet vil den påvirke celler i hele kroppen, og etter hvert føre til fallende nyrefunksjon, hjerteproblemer og eventuelt problemer med hjerneslag, forklarer hun.

– Fabry er ikke alvorlig for organene når barna er små, men sykdommen kan gi alvorlig organsvikt når en blir voksen hvis en ikke får behandling.

– Det er viktig for barn med Fabry-relaterte smerter å få riktig diagnose og starte med behandling i tide, så de kan bli kvitt smertene og unngå alvorlig sykdom som voksne. 

Kan gå under legenes radar
Frem til den første Fabry-behandlingen ble godkjent i 2001, og det ble økt oppmerksomhet rundt sykdommen, var det mange som gikk udiagnostisert, forteller Tøndel.

Men selv 20 år senere møter Tøndel på familier som lenge har gått udiagnostisert, fordi det ikke er noen som har sett alle symptomene i sammenheng.

– Altfor mange går udiagnostisert. Når de til slutt får diagnosen nyresvikt og vil trenge nyretransplantasjon, viser det seg gjerne at flere av familiemedlemmene i lang tid har gått med typiske Fabry-symptomer.

Hun forteller at ett av symptomene som kan opptre sammen med Fabry-relatert nyre- og hjertesykdom, er et utslett som kalles angiokeratomer.

– Vi har familier som har kommet til oss med et klassisk Fabry-utslett, som består av mørkerøde prikker i navlen, på lårene og nedentil. Dette har de gått med i mange år, og sammen med nyresykdom, hjerteproblemer og/eller smerter, er det noe som kunne fått legen til å tenke på Fabry, sier overlegen.

– Det er ofte en utfordring med slike sjeldne, arvelige systemsykdommer å se det helhetlige bildet. Derfor er det nyttig at fastleger er klar over disse symptomene, legger hun til.

Flere får diagnose ved hjelp av genpaneltesting
Fordi Fabry har blitt med som en av sykdommene som undersøkes i såkalte genpaneler, det vil si screening for arvelige sykdommer, er det likevel flere som får riktig diagnose nå.   

– Det som er nytt, er at hvis man har pasienter med for eksempel tykk hjertemuskulatur, så undersøker man hvilken genforandring som kan forklare hjertesykdommen. Da kan det vise det seg at det er «napp» på Fabry sykdom, ifølge Tøndel.

– Det samme gjelder pasienter som har kronisk nyresykdom. Fabry har også kommet inn i genpanelet der og kan fanges opp på den måten, legger hun til.

Mye innovasjon
Siden Klinisk forskningspost for barn i 2008 var med i den første kliniske legemiddelutprøvingsstudien på Fabry i Norge,  har det skjedd mye innovasjon på den sjeldne sykdommen, forklarer Tøndel.

I 2016 ble en peroral behandling, altså behandling som gis i munnen, godkjent for en undergruppe av Fabry-pasienter med en spesiell form for genforandring. Det er kun noen få som får denne behandlingen i Norge.

– Det foregår for tiden utprøving av nye tablettbehandlingsformer som er uavhengig av type genforandring pasienten har i Fabry-genet, forklarer overlegen.

Dette er såkalt substratreduksjonsterapi (SRT).

– Det går ut på at du i stedet for å erstatte enzymet, begrenser opphopning av Fabry-fett som skjer på grunn av enzymmangel, ved å gripe an problemet lenger oppe i systemet.

I tillegg forskes det på genterapi.

– Pasientene har håp om å gå over til sjeldnere intravenøse infusjoner, medisin i munnen eller å kunne få genterapi hvis det viser seg at det har noe for seg. Men der vil det gå en del år til før det vil komme på markedet. Det er for tiden flere genterapi-studier og vi er i Norge med på en av dem, sier Tøndel.