INGEN FORSKJELL: I NEJM-studien fant man ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt hvor mange pasienter som hadde moderat eller alvorlig nedsatt funksjonsevne etter seks måneder.
Foto: Ahus (illustrasjonsfoto)Studie: Nedkjøling av pasienter med hjertestans forbedrer ikke overlevelsen
Forskere fant ingen forskjell mellom gruppen som ble behandlet med nedkjøling etter hjertestans og dem som ikke ble det.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Annonse kun for helsepersonell
På begynnelsen av 2000-tallet ble det publisert to studier som viste at det å senke kroppstemperaturen til en som har fått hjertestans, bedrer sjansen for å overleve. Ett år etter var nedkjøling i bruk på norske sykehus.
Nå viser en stor studie, med blant andre svenske forskere, at denne metoden ikke har bedre effekt enn tradisjonell intensivbehandling etter hjertestans.
Resultatene ble nylig publisert i New England Journal of Medicine.
Vil vekke debatt
Den randomiserte multisenterstudien er den hittil største i feltet og har blitt ledet av Niklas Nielsen, som er overlege ved anestesi- og intensivavdelingen ved Helsingborg sykehus.
Annonse kun for helsepersonell
– Jeg tror resultatene våre vil vekke stor debatt. Meningene om dette er mange, og behandlingen av disse pasientene varierer sterkt internasjonalt. Selv i Sverige vet jeg at noen steder fortsatt brukes dyp nedkjøling etter hjertestans, sier han til svenske Dagens Medicin, og legger til at han håper de nye funnene bidrar til at færre i fremtiden velger denne behandlingsmetoden.
14 land
Studien «Hypothermia versus Normothermia after Out-of-Hospital Cardiac Arrest» har randomisert 1900 voksne pasienter som fikk hjertestans og havnet i koma utenfor sykehuset.
Deltakerne kom fra 14 land, inkludert Sverige, som utgjorde den største andelen pasienter.
Jeg vil fremdeles gjerne se en ytterligere bekreftende studie Sten Rubertsson
Halvparten ble behandlet med nedkjøling, som innebærer å senke kroppstemperaturen ned til 33 grader, mens for den andre halvparten var målet å opprettholde en normal kroppstemperatur på 37,5 grader.
Ingen forskjell
Alle deltakerne fikk intensivbehandling. Etter seks måneder var omtrent halvparten i hver gruppe døde.
Det var heller ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt hvor mange pasienter som hadde moderat eller alvorlig nedsatt funksjonsevne etter seks måneder. Andelen var 55 prosent i hver gruppe.
Hjertearytmier var vanligere hos pasienter som ble nedkjølt, men ellers fant ikke forskerne noen forskjell mellom de to gruppene når det gjaldt alvorlige bivirkninger.
Blandede resultater
Målet med nedkjøling er å begrense skaden på hjernen, men resultatene på området varierer.
Annonse kun for helsepersonell
Funn fra en tidligere fransk studie antydet at behandling med nedkjøling umiddelbart etter hjertestans, forbedret overlevelse med god nevrologisk funksjon.
Mens en stor europeisk studie, publisert i JAMA i 2017, ikke viste sikker bedring i prognosen ved å kjøle ned hjertestanspasienter i 48 timer, sammenlignet med 24 timer.
Vil se flere studier
Sten Rubertsson som er professor og overlege ved anestesi- og intensivklinikken ved Universitetssykehuset i Uppsala, sier til Dagens Medicin at resultatene bidrar til å gi helsevesenet flere valgmuligheter når man skal regulere temperaturen hos pasienter med hjertesvikt.
– De fleste vil sannsynligvis ikke kjøle ned disse pasientene til 33 grader, men vil legge seg mellom 36 og 37,5 grader i stedet, sier han.
Rupertsson tror ikke metoden med dyp nedkjøling vil avvikles helt ennå, da det er andre pasientgrupper med hjertestans som ikke var inkludert i studien.
– Jeg vil fremdeles gjerne se en ytterligere bekreftende studie først, hvor resultatene går i samme retning. Det er standard før retningslinjer og behandlingsprinsipper endres, sier Rubertsson.
