Verdens lengste helseundersøkelse har fulgt de samme personene i 76 år

Under ett år etter at andre verdenskrig var over og to år før britene fikk et nasjonalt helsevesen, startet doktor James Douglas sin banebrytende studie. Egentlig skulle det være en engangsundersøkelse med spørsmål til 13.687 mødre. Douglas ville finne ut hva det faktisk kostet å få ett barn og kartlegge kvaliteten på helsetilbudet til fødende kvinner.

Douglas fortsatte å følge opp et representativt utvalg på 5.362 barn fra Wales, Skottland og England, fra ulik sosioøkonomisk bakgrunn. I dag er de som ennå lever, 76 år.

Det har blitt verdens lengste studie av hvordan levesett og bakgrunn påvirker menneskets helse livet gjennom.

Data er innsamlet fra disse personene i understudier hele veien. Den siste studien, Insight 46 , avdekker hvilke hjerneforandringer som følger med sunn aldring, og risikofaktorer for å utvikle demens, og spesielt Alzheimers sykdom.

Hjernealdring

Delstudien har undersøkt hjernen hos 502 personer fra kohorten siden 2016.

Selv om de var like gamle, i alderen 69 til 72, da de ble undersøkt, varierte estimert hjernealder mellom 46 og 93.

Forskerne kan forklare omtrent en tredel av variasjonen ved å se på ulike faktorer fra hele livsløpet.

Personer med dårligere hjertehelse og høyt blodtrykk i en alder av 36 år hadde dårligere hjernehelse enn andre når de ble eldre. MRI-skanninger viser også en sammenheng mellom aldring av hjernen og sykdommer relatert til blodgjennomstrømming og blodårer i hjernen.

I en artikkel i The Conversation presenteres også andre funn fra Insight 46:

* Kognitiv funksjon i barndommen gjenspeiles i kognitivt nivå 70 år senere.

* Utdanning øker ikke bare mulighetene, det har også stor betydning for hjernehelse senere i livet.

* Vekttap sent i livet er i noen tilfeller et tegn på nedsatt hjernehelse.

Dyrt med barn

I 1946 var egentlig ikke hovedmålet å forebygge sykdom. Britiske myndigheter var bekymret for fødselstallene, som hadde sunket mye siden midten av 1800-tallet og enda mer siden 1920-tallet. De ville finne ut hva som gjorde at familier valgte bort å få flere barn, men også avdekke årsaker til høy spedbarnsdødelighet.

Douglas var interessert i folkehelse og fikk jobben. Han sørget for å intervjue alle mødre på det britiske fastlandet som fødte i løpet av én uke i mars 1946. Det var et massivt materiale som skulle hentes i et krigsrammet land som ennå rasjonerte mat, drivstoff og klær.

Spørreskjemaene avslører mye om samfunnet og holdningene på den tiden. Kvinnen ble spurt om hvem som tok seg av ektemannen, mens hun tok seg av barnet. Hun fikk også inngående spørsmål om alle kostnader babyen medførte, som klær utstyr og bleier, men også hvor mye hun brukte på undertøy, korsetter og kjoler til seg selv.

Utvidet betydning

Douglas sørget for at barna fortsatt skulle følges, og de ble testet gjennom skoleløpet. Han viste at det var mye mer sannsynlig at barn fra middelklassen fortsatte studier etter grunnskolen enn at barn fra arbeiderklasse gjorde det, selv om de scoret minst like bra på testene. I politisk strategi var dette kjent som «bortkastet talent»- krisen. Det endte med at grunnskolen ble utvidet, slik at alle barn fikk skolegang til de var 16 i stedet for 15 år.

Disse målingene og resultatene skulle også vise seg uvurderlige i ettertid, ikke bare for å finne sammenhenger med faktorer som helse, vekst og familieforhold, men også for å gå tilbake og se mulige sammenhenger med mental helse og aldring, som etter hvert ble mer aktuelt.

I barndomsårene kartla NSHD hvordan miljøet hjemme og på skolen påvirket fysisk og psykisk utvikling. Da de ble voksne, gikk testene på å se hvordan alle faktorene fra oppveksten kunne påvirke helse og funksjonsnivå senere. Deretter begynte forskerne å se på hvilke faktorer som kan forutsi ulike helseutfordringer i alderdommen.

Flere kohorter

– Helseundersøkelser som dette, der de samme deltakerne følges helt fra oppvekst og til alderdom, er gullet som vil gi oss viktige svar på årsaker til sykdom, og hva vi kan gjøre for å forebygge og behandle bedre. Vi vet ikke nok om årsakene til demens, og denne studien er et viktig bidrag til økt kunnskap, sier seniorforsker Ragnhild E. Brandlistuen til NTB.

Hun er faglig leder for Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) , Norges egen fødselskohort. Vi kom litt senere i gang, men det er til gjengjeld en av verdens største helseundersøkelser: Den teller 114.500 barn født mellom 1999 og 2009. De eldste barna er i dag blitt 23 år – voksne. Også 95.000 mødre og 75.000 fedre bidrar. Både biologiske prøver og svar på spørreskjemaer er samlet inn. Foreldre har fylt ut spørreskjema om seg selv og barnet siden midten av graviditeten.

– I løpet av de neste 20 årene kan vi med grunnlag i innsamlet informasjon, forvente at helsevesenet kan behandle og forebygge sykdom bedre enn det vi kan i dag, sier Brandlistuen.

Etter 1946 har britene startet fire tilsvarende undersøkelser av fødselskull , kohorter, født i henholdsvis 1958, 1970, 1989–90 og ved tusenårsskiftet. På denne måten kan de sammenligne generasjoner og se hvordan endringer i samfunnet påvirker nye kull.

(©NTB)