– Flere med hjerneslag kan få effektiv behandling

En randomisert studie på hjerneslagpasienter viser at personer som får hjerneslag med ukjent symptomdebut kan få effektiv behandling med trombolyse, blodproppløsende intravenøs behandling.

Dette er sentrale resultater å trekke fram på verdens hjerneslagdag, 29. oktober, mener Anne Hege Aamodt, leder av Norsk nevrologisk forening og overlege ved Nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet.

– Dette er den første randomiserte studien som viser at trombolyse også har effekt hos pasienter hvor vi ikke vet når hjerneslaget inntraff. Dette har implikasjoner for behandlingspraksis i Norge og vil åpne for at flere som rammes av hjerneslag kan få behandling, sier Anne Hege Aamodt til Dagens Medisin.

Bedre funksjon
Studien, som er publisert i New England Journal of Medicine (NEJM), finner at sammenlignet med placebo, hadde pasienter som fikk MR-veiledet trombolyse (alteplase) statistisk signifikant bedre funksjon 90 dager etter trombolyse enn pasienter som fikk placebo.

Et godt utfall ble oppnådd hos 53,3 prosent av slagpasientene som fikk trombolyse og hos 41,8 prosent i placebogruppen.

Det var flere blødninger og flere dødsfall i trombolyse-gruppen, men forskjellen var ikke statistisk signifikant.

I NEJM-studien har forskerne sett på såkalt diffusjons-FLAIR-uoverensstemmelse, som betyr at hjerneinfarktet ses på diffusjonsvektet MR, men ikke på FLAIR. Målet er å se hvor mye hjernevev i infarktområdet som kan reddes.

Studien er finansiert gjennom forskningsstøtte fra EUs 7. rammeprogram.

Trombolyse for én av fem
Nåværende anbefalinger er at trombolyse bør gis så raskt som mulig og helst innen 4,5 timer etter symptomdebut. I norske retningslinjer for behandling av hjerneslag er anbefalingen at trombolyse fortrinnsvis bør gis innen 3 timer og kan gis inntil 4,5 timer fra symptomdebut.

Ifølge Aamodt viser studier at fra 14 til 27 prosent av hjerneslagene har ukjent symptomdebut.

– At bortimot en fjerdedel av pasientene har ukjent symptomdebut er betydelig, og derfor er det utrolig viktig at også denne gruppen kan vurderes for revaskulariserende behandling ved seleksjon basert på radiologisk diagnostikk. Det er utviklet persontilpasset behandling også i den hyperakutte fasen. Vi står ikke lenger bare med stoppeklokke og skjemaer.

Andelen hjerneinfarktpasienter som får trombolyse er stigende. I 2016 var andelen på drøyt 18 prosent, og steg til 21 prosent i fjor, ifølge tall fra Norsk hjerneslagregister. Mye av forklaringen på at ikke flere får trombolyse er at de kommer for sent til sykehus.

Betydelig andel
Ifølge Aamodt viser studier at fra 14 til 27 prosent av hjerneslagene har ukjent symptomdebut.

– At bortimot en fjerdedel av pasientene har ukjent symptomdebut er betydelig, og derfor er det utrolig viktig at også denne gruppen kan vurderes for revaskulariserende behandling ved seleksjon basert på radiologisk diagnostikk. Det er utviklet persontilpasset behandling også i den hyperakutte fasen. Vi står ikke lenger bare med stoppeklokke og skjemaer.

Andelen hjerneinfarktpasienter som får trombolyse er stigende. I 2016 var andelen på drøyt 18 prosent, og steg til 21 prosent i fjor, ifølge tall fra Norsk hjerneslagregister. Mye av forklaringen på at ikke flere får trombolyse er at de kommer for sent til sykehus.

Persontilpasset behandling
Studien bekrefter viktigheten av individualisert behandling, ifølge Aamodt.

– I Norge har en rekke sykehus i flere år benyttet MR for individuell seleksjon av hjerneslagpasienter til trombolyse ved ukjent tidspunkt for symptomdebut. Men mange mindre sykehus har ikke MR like godt tilgjengelig for akutte undersøkelser ved hjerneslag, og de norske retningslinjene sier ikke noe om trombolyse for denne pasientgruppen, sier Aamodt.

Aamodt viser til at man nå ser det samme som ved trombektomi, utfisking av blodpropp gjennom årene, at flere enn man først har antatt har effekt av behandlingen.

– Hos noen pasienter kan behandlingen ha effekt langt utover det tidsvinduet som ble dokumentert i de første studiene i 2015. Muligheten for å gi trombolyse eller utføre trombektomi betyr svært mye for hvor stor skaden blir og for senere uførhet for pasienten.

– Dagens behandling av hjerneslag handler om å gjøre rask og god nok diagnostikk til at flest mulig med hjerneinfarkt får  persontilpasset revaskulariserende behandling. Tiden er kritisk, men for noen få kan det være mye hente med behandling etter mange timer, poengterer Aamodt.

Norsk studie på CT
Hun forteller at det også pågår en norsk studie på CT-diagnostikk – TWIST-studien.

– Da vil vi få informasjon fra både MR-studier og CT-studier. Mange sykehus har ikke tilgang på MR hyperakutt, og bruker derfor ofte CT i diagnostikken, så en slik CT-basert studie vil gi ny kunnskap.

Slagordet for verdens hjerneslagdag i år er «Up again after stroke».

– Dersom flere får effektiv behandling, vil det være flere som reddes og lettere gjenvinner funksjon etter hjerneslaget, sier Aamodt.