Starter ny studie på stamcelle-transplantasjon for MS-pasienter

Forskerne på Haukeland håper å starte opp med første pasient allerede i september. Overlege og forsker Christopher Kvistad er blant dem som skal lede studien.

– Denne studien er aktuell for pasienter med progressiv MS, forteller han.

Kriteriene for at pasienter skal kunne delta, er at de har enten primær- eller sekundær progressiv MS-sykdom, og at de ikke står på noen immunmodulerende behandling (eksempelvis rituksimab).

Pasientene må også ha hatt diagnosen i to til femten år, og ha et funksjonsnivå som tilsvarer EDSS-skår på 4–7, opplyser Kvistad.

Kvistad peker på at forskningen kan være viktig for pasientene med primær progressiv og sekundær progressiv sykdom, ettersom det i dag er få behandlinger for disse lidelsene.

– Dette er et helt nytt konsept. Vanlig hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT) går ut på å stoppe sykdommen. Men denne behandlingen går enkelt forklart ut på å reparere skadene som allerede har oppstått.

Nytt behandlingskonsept
Kvistad forteller at de har jobbet i lang tid for å komme i gang med prosjektet.

– Det nye behandlingskonseptet, går ut på å forsøke å remyelinisere og regenerere myelin- og aksonskade ved MS.

Prosjektet er et samarbeid med professor Kamal Mustafa og Cecilie Gjerde i «Tissue Engineering group» ved Universitetet i Bergen. De har allerede utført flere studier hvor mesenkymale stamceller benyttes for regenerasjon, blant annet av benstrukturer i kjeven, forklarer Kvistad.

Forskerne på Haukeland samarbeider med Trygve Holmøy ved Akershus universitetssykehus, Kristin Wesnes ved St. Olavs Hospital og Margitta Kampmann ved Universitetssykehuset i Nord-Norge for å inkludere pasienter. Til sammen har de som mål å inkludere 18 pasienter, forteller Kvistad.

Science fiction
– Når det gjelder behandling av skader på sentralnervesystemet, er det ofte bare mulig å begrense, til en viss grad rehabilitere, det nevrologiske funksjonstapet. Foreløpig er det ingen behandling som direkte kan reparere slike skader. Det er nettopp dette som gjør dette prosjektet så spennende, sier Kvistad.
Overlegen peker på at dette synliggjør noe av den frustrasjonen man opplever som nevrolog.
– Vi er ganske flinke til å begrense skader i sentralnervesystemet og forebygge sykdom, men vi kan ikke reparere en centimeter med skadet nervetråd. Hvis man bare hadde fått til noe regenerasjon, kunne det fort utgjøre en forskjell for veldig mange. Foreløpig er dette science fiction, sier Kvistad.

Skal reparere
Forskningsgruppen på Haukeland forsker på å reparere skader i sentralnervesystemet ved hjelp av mesenkymale stamceller.
– Mesenkymale stamceller er på mange måter kroppens reparasjonsceller. Det er gjort flere in vitro-studier, og studier på forsøksdyr, som viser at de har potensial til å regenerere myelin- og aksonskader.
Kvistad forklarer at det også er utført en del studier som viser lovende resultater for MS, men at de fleste kun har vært observasjonelle og ikke randomiserte, eller placebo-kontrollerte.
Han peker på at det er behov for å gjennomføre en slik studie på stamcellebehandling – for i størst mulig grad å unngå bias relatert til blant annet placeboeffekt.

Henter ut benmarg
Kvistad forklarer at de først henter ut benmarg, dyrker frem stamceller og så gir behandlingen gjennom en spinalpunksjon slik at stamcellene skal få virke lokalt.
– Vi gir behandlingen intratekalt, med en spinalpunksjon via ryggmargskanalen. Dette øker trolig sjansen for at behandlingen virker.
Han forklarer at de randomiserer slik at alle får en injeksjon. Kun halvparten får faktiske stamceller ved første behandling, mens de andre får saltvann. Slik sjekker de forskjellen i effekt av behandlingen mellom gruppene.

Deretter foretar de en crossover i studien hvor de som ikke fikk stamceller initialt, får behandling med stamceller.

– Da blir det også tatt benmargsprøver av alle pasientene etter et halvt år, og så får pasientene som først fikk behandling, en injeksjon med saltvann. Slik vet ikke noen av pasientene når de fikk, og ikke fikk, behandling. Dette betyr at alle deltakere får stamcellebehandling i løpet av studien. De bare vet ikke når de får det, og det er viktig for å få resultater som ikke er påvirket av pasientens forventninger.

Måler funksjon
Kvistad forklarer at hovedendepunkt i studien er nevrofysiologiske parametre. De måler funksjonen til nervebanene og undersøker effekten med tanke på mulig remyelinisering og regenerasjon. Testene innebærer kliniske endepunkt som Expanded Disability Status Scale (EDSS), funksjonelle MS-tester, oftalmologiske undersøkelser og måling av lesjoner på MR.

Han forteller at studien også vil gi tilgang på benmarg, blodprøver og spinalvæske fra mange pasienter som skal lagres i en biobank.
– Dette skal vi blant annet bruke til å forske på patogenesen ved MS, og på hvordan behandlingen med mesenkymale stamceller kan optimaliseres for skader i sentralnervesystemet.
– Hvor sannsynlig er det at dere oppnår regenerering av myelin?
– Jeg tror ikke vi oppnår noen utrolige resultater med det første, men jeg tror dette kan være starten. Hvis man hadde fått til bare noe effekt, kunne det ha fått stor betydning for den enkelte pasient. I dag finnes det ikke noen behandling som kan gjøre det. Det kan potensielt også ha innvirkning på andre skader som påvirker sentralnervesystemet, som ryggmargsskader og hjerneslag.

Forskeren forteller at det per dags dato er rundt 150 MS-pasienter på verdensbasis som har fått mesenkymale stamceller intratekalt. Det er slik sett begrenset med erfaring på hvordan denne utprøvende behandlingen kan virke for pasientene.

Forskningsprosjektet er en del av den store forskningstildelingen til det nevrologiske forskningssenteret Neuro-SysMed, som i 2018 fikk bevilget 20 millioner kroner årlig over en åtteårsperiode av Forskningsrådet. Studien er finansiert av KLINBEFORSK og Helse Vest.