Bærekraftig KI-implementering på norske sykehus

De siste tre årene har arbeidet med å innføre kunstig intelligens i norsk helsetjeneste gått fra å være en seiglivet prosess til å få et ordentlig rykk med Vestre Viken Helseforetak (HF) i spissen.

Bred innføring

Høsten 2023 implementerte Vestre Viken HF en KI-applikasjon i deres sykehus som skulle bidra til å identifisere potensielle beinbrudd på røntgenbilder. I kjølvannet av dette ser vi nå at resten av helse-Norge er klare for å følge etter. Denne satsningen understøttes også av regjeringens oppdrag til alle regionale helseforetak om at de skal «ta i bruk løsninger med kunstig intelligens som kan bidra til å frigjøre tid hos helsepersonell og redusere ventetider».

For at en slik oppskalering av KI kan foregå på en ansvarlig og bærekraftig måte, både med tanke på helsepersonells arbeidshverdag, pasientsikkerhet og sykehusøkonomi, vil det å ta lærdom fra de som allerede har implementert KI være både fornuftig og tidsbesparende.

Basert på tre års følgeforskning på innføringsprosessen på Vestre Viken HF, er det mye vi kan si om hvordan og hvorfor de har fått til det de har fått til, og hva andre sykehus kan lære av dette. Samtidig er det andre avgjørende elementer som gjenstår å adressere for at den kommende bredere KI-innføringen skal resultere i en bærekraftig helsetjeneste også i fremtiden.

Helhetsbildet

I korte overordnede trekk handler det om å se innføringen av KI som en del av en større helhet på flere nivåer.

Når man skal i gang med en implementering er det viktig å validere teknologien på norske og typisk også lokale forhold for å sikre at KI-løsningen har høy nok diagnostisk treffsikkerhet og at klinikerne har tillit til løsningen. Det som er lett å glemme her, er at slike valideringer alene ikke er nok til å sikre en vellykket implementering. Utover valideringen av teknologien er det også nødvendig å se på organisatoriske og systemiske aspekter som både påvirkes og selv påvirker resultatet av en slik innføring.

Endringer i sykehusorganisasjon

Tidligere forskning viser at en avgjørende årsak til at KI-implementeringer mislykkes ofte skyldes organisatoriske utfordringer. Nåværende og fremtidige arbeids- og pasientflyt må derfor gjennomgås og justeres i samarbeid med dem som blir berørt av KI-innføringen – det er de som kjenner dagens praksiser. Her er altså endringsledelse et nøkkelord.

Samtidig kan man ikke kartlegge eller gardere seg for alt på forhånd. Nettopp fordi KI-teknologi har sine særegenheter, vil denne type implementering alltid ha et snev av eksperimentering over seg. Dette kan for eksempel være fordi teknologien er utviklet til en bestemt bruk og at denne bruken, ifølge reguleringer, ikke kan endres på, eller at teknologien er trent på data som ikke nødvendigvis er representative for alle pasientgrupper på et sykehus.

Vi kan heller ikke vite hvilken effekt innføringen av samme KI-teknologi vil få på ulike sykehus, hvor blant annet prosedyrene og pasientgruppene kan variere. Det betyr at man ikke nødvendigvis klarer å fange opp alle nyansene for hvordan organisasjon, brukere og pasienter påvirkes før implementeringen og bruken er i gang. Og alt dette må sykehusene kunne håndtere.

Tilpasning av overordnede systemer

Samtidig vil innføringen av KI også kreve at mer overordnede systemer endres, som for eksempel når det kommer til finansiering. Ser vi på Vestre Viken HFs avdeling for bildediagnostikk hvor radiografene og radiologene hører til, er det ikke her man til nå har fått de største gevinstene. Likevel er det de som har hovedkostnaden for bruken av KI-applikasjonen. Derimot opplever legene på akuttmottak og legevakt en effektivisering og kraftig reduksjon i konsultasjoner. Også pasientene får gevinster fordi de kan dra direkte hjem hvis verken KI-applikasjonen eller radiografen finner brudd og de ikke trenger annen helsehjelp.

Denne ujevne fordelingen av gevinster sier noe om at man må se på hele flyten fra pasientene kommer inn til de sendes hjem, for å kunne si noe om faktiske besparelser og gevinster. Det nytter altså ikke å bare se på effektene av en KI-innføring ved å se på sykehusavdelingene enkeltvis – man må se på helheten og mulighetene for innovasjon i en større sammenheng.

Metodikk for videreføring av erfaringer

Sammen med Vestre Viken HF sammenstiller vi nå erfaringene fra deres prosess og den parallelle følgeforskningen til en metodikk som kan brukes av landets andre sykehus til å innføre KI på en ansvarlig og effektiv måte.

At det samtidig jobbes på myndighetsnivå for å få til systemendringer som understøtter de organisatoriske endringene som vil oppstå, vil kunne bidra til at dette innføringsarbeidet også får et mer helhetlig bærekraftig resultat.

Ingen oppgitte interessekonflikter