Kartlegging: Få kommuner tilbyr lungerehabilitering

Norske kommuners tilbud om lungerehabilitering for kols-pasienter er nylig kartlagt i en fersk studie. Resultatene ble publisert tidsskriftet BMJ Open i februar.

– Lungerehabilitering og røykeslutt er det viktigste ikke-farmakologiske tiltakene i behandling av kols, sier Bente Frisk, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet og medlem i Nasjonalt kolsråd, som står bak studien.

Nasjonalt kolsråd er etablert og nedsatt av LHL og har som oppgave å vurdere forhold knyttet til kolsområdet og fremme forslag for å sikre best mulig oppfølging av kols-pasienter.

– På verdensbasis er det under ti prosent av pasienter som kan ha nytte av lungerehabilitering, som får det. Det er også et fåtall i Norge.

Fem prosent har tilbud
Hovedfunnet i undersøkelsen er at tverrfaglig lungerehabiliteringstilbud til pasienter med kols er tilgjengelig i fem prosent av kommunene som responderte i undersøkelsen.

– Åtte av 158 kommuner svarte at de har et slikt tilbud, sier Frisk.

Frisk forteller at flere kommuner rapporterer å ha tilbud om trening og undervisning, men sier at det ikke er tverrfaglig lungerehabilitering.

– Trening og undervisning er elementer i lungerehabilitering, men dette er ikke tverrfaglig lungerehabilitering.

Helsedirektoratet skriver at: «Lungerehabilitering er definert som en tverrfaglig, individuelt tilpasset behandling hvor hensikten er å bedre den fysiske og psykiske tilstanden til personer med kols. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, fysisk opptrening, undervisning, pasientopplæring og råd om livsstil. Målet er å bedre langtids etterlevelse av helsefremmende adferd (Spruit et al., 2013). Før oppstart og ved avslutning av lungerehabilitering gjennomføres en grundig pasientvurdering.»

Frisk sier studien ikke er en kritikk av kommunene.

– Men det mangler en strategi for hvordan man skal bygge opp dette tilbudet i primærhelsetjenesten.

En fjerdedel tilbys hverdagsrehabilitering
– Er det funn dere er overrasket over?

– Det rapporteres at 25 prosent av pasientpopulasjonen tilbys hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabilitering er et generelt tiltak for ulike sykdommer og har ikke spesifikk forbedring av treningskapasitet og muskelstyrke som mål slik det er tydeliggjort i definisjonen av lungerehabilitering. Vi mener derfor, og vil presisere, at hverdagsrehabilitering ikke bør være den viktigste rehabiliteringstilnærmingen ovenfor personer med kols, sier Frisk.

Førsteamanuensisen mener at pasienter med kols har behov for en tilrettelagt trening med en intensitet som gjør at den fysiske formen kan bedres. 

– Vi ønsker at pasientgruppen skal tilbys lungerehabilitering fordi det er gjennomført omfattende forskning som viser at både fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet. Tilsvarende resultater finnes ikke for hverdagsrehabilitering. Man må prioritere behandling som er vist å være effektiv.

Samhandlingsreformen
Ved innføring av Samhandlingsreformen ble det besluttet at pasienter skal få behandling tilknyttet sitt hjemsted.

– Det betyr at lungerehabilitering primært skal foregå i kommunene. Tidligere ble lungerehabilitering tradisjonelt tilbudt i spesialisthelsetjenesten og ved spesialistsykehus, sier Frisk.

Hun sier konsekvensen med innføring av Samhandlingsreformen er at tilbudet av lungerehabilitering har minket i omfang.

– Flere sykehus la ned eller reduserte sitt tilbud, og frem til 2015 var det et innskrenket tilbud, spesielt hos pasienter med mild og moderat alvorlighetsgrad av sykdommen.

I 2015 publiserte Helsedirektoratet en prioriteringsveileder for lungesykdommer hvor det spesifiseres at alle har krav på lungerehabilitering i spesialisthelsetjenesten dersom de er symptombegrenset av sin kols.

– I dag finnes det gode polikliniske lungerehabiliteringstilbud på en del sykehus, men kapasiteten er ikke stor nok og det er lange ventelister. Dermed får bare en liten gruppe av dem som kunne hatt behov for det et tilbud.

– Det vi må sikre er at kommunene får nødvendig kompetanse. Vi må få på plass overordnete strategier som tenker nytt.

36 prosent svarte
I studien er det 36 prosent responsrate.

– Er 36 prosent responsrate nok til å gi et bilde på tilbudet i norske kommuner?

– I ordinær forskning kan man spørre seg om dette er bra svarprosent. Men i kommunale undersøkelser er dette høyt. Det kan man se hvis man ser på andre nasjonale undersøkelser gjennomført for eksempel hos KS, det er vanskelig å få kommuner til å svare.

Frisk viser til at undersøkelsene dekker 45 prosent av den norske populasjonen og at by og land er representert.

– Vi har gått nøye gjennom data for å vurdere om dette er representativt, og det tror vi at det er.

Vil ha implementeringsplan
På bakgrunn av kartleggingen har Nasjonalt kolsråd kommet med tre anbefalinger, forteller Frisk. 

Rådet ønsker blant annet at Helse- og omsorgsdepartementet, kommunene og helseforetakene lager en plan som sikrer kompetanseoverføring om lungerehabilitering fra spesialist- til primærhelsetjenesten, og at det settes av midler til forskning på lungerehabiliterings-intervensjoner.

– Det er brukt mye tid og ressurser på en normerende retningslinje for behandling av kols, men det mangler en implementeringsstrategi for både primær- og spesialisthelsetjeneste. I tillegg må retningslinjen implementeres på utdanningsinstitusjoner for helsepersonell. Her er det et stort arbeid å gjøre, sier Frisk.