Pårørende av lungekreftpasient fikk artikkel publisert i lungetidsskrift

Nylig publiserte tidsskriftet Journal of Thoracic Oncology en studie av Lars Haakon Søraas om korrelasjonen mellom ulike genetiske polymorfismer og frekvensen av EGFR-mutasjonspositiv lungekreft. I studien fant Søraas en korrelasjon mellom forekomsten av to genetiske polymorfismer (EDAR og ABCC11) og frekvensen av EGFR-lungekreft i en rekke land.
– De undersøkte polymorfismene fungerer som biomarkører på at ens forfedre stammer fra det østlige Asia, forklarer Søraas til Dagens Medisin.

Står bak ideen
Søraas, som er sivilingeniør i industriell økonomi, forteller at han fikk ideen til studien da hans kone, som er fra Singapore, ble diagnostisert med EGFR-mutasjonspositiv lungekreft.
– Det første vi lærte, var at denne lungekreftformen er vanligere hos personer fra Øst-Asia. Da vi spurte klinikere og forskere om hvorfor det var slik, var svaret at man ikke visste og at det enten kunne være arv eller miljø.
Etter å ha lest en forskningsartikkel i tidsskriftet Science som rapporterte en høy korrelasjon mellom forekomsten av kreft i ulike organer og antallet stamcelledelinger i samme organ, fikk han ideen til å iverksette en studie med liknende design. Deretter kom han i kontakt med professor Justin Stebbing ved Imperial College i London, som har veiledet forskningsarbeidet.

Genetisk forklaring?
Ifølge Søraas har flere forskere spekulert i hvorvidt forekomsten av EGFR-lungekreft hos folk fra Asia hadde en genetisk forklaring, eller om forekomsten kunne være knyttet opp til miljøfaktorer, som for eksempel luftforurensning.
– Studien vår tilsier at genetikk trolig er en viktig del av forklaringen, sier Søraas.
Samtidig påpeker han at man med studiens data ikke kan vise annet enn en korrelasjon mellom to genetiske markører – og frekvensen av EGFR-lungekreft hos pasienter som er diagnostisert med lungekreft – i de 24 landene studien har undersøkt.

Undersøkte korrelasjon
Forskerne undersøkte i studien korrelasjonen mellom frekvensen av EGFR-mutasjoner hos lungekreftpasienter og frekvensen av to polymorfismer i genene EDAR og ABCC11. Studien analyserte data fra henholdsvis 24 og 22 land, i Europa, Sør-Amerika og Asia.
– Det er allerede kjent at det er høyere forekomst i EGFR-lungekreft i den asiatiske befolkningen, sammenlignet med Europa og Nord-Amerika. I enkelte land i Latin-Amerika, som Mexico og Peru, er det imidlertid også en høy frekvens av EGFR-mutasjoner, spesielt blant den delen av befolkningen som ikke opprinnelig kommer fra Europa. Teorien er at dette skyldes at de innfødte opprinnelig, for cirka 15.000 år siden, kom fra Asia.
Søraas viser til at det var høy forekomst av både EDAR-polymorfismen og EGFR-mutasjoner i noen av de latinamerikanske landene, i studiedataene.

Mange kan bidra
Sivilingeniøren omtaler forskningen han har gjort som «skrivebordsforskning», og tror at det er et område hvor flere pårørende eller pasienter kan bidra. Neste steg i forskningsprosjektet tror han blir å finne ut hvilken, eller hvilke, genetiske polymorfismer som er årsaken til høyere frekvens av EGFR-mutasjoner.
– Vi tror at den eller de polymorfismene som vi leter etter, vil være korrelert med EDAR-polymorfismen som vi har brukt i vår studie. Når potensielle kandidater er funnet, så må til slutt disse bekreftes gjennom laboratoriestudier, og der kan ikke jeg bidra, påpeker økonomen.

Kreftlege: Interessant artikkel
Overlege Odd Terje Brustugun ved Drammen Sykehus er kjent med onkologitidsskriftet og artikkelen til Søraas.
– Dette er en interessant artikkel som kan være med på å belyse årsakene til den store og kjente forskjellen i EGFR-mutasjonsfrekvens mellom asiater og kaukasere. Dette arbeidet viser også at ideer fra interesserte og engasjerte «legfolk» i samarbeid med skolerte vitenskapsmiljøer kan bidra til å bevege forskningsfelt fremover, sier Brustugun til Dagens Medisin.
Interessekonflikter:
Lars Haakon Søraas står bak nettstedet legelisten.no