Helsespråk er også infrastruktur

Språket vårt ikke bare er ord og setninger som vi mennesker bruker for å kommunisere med hverandre. Språk er også en avgjørende brikke i digitale verktøy.

Vi vet at ulike IT-systemer som skal dele data med hverandre, trenger en felles, presis fagterminologi. Dette gjelder ikke minst i helse- og omsorgstjenesten. Helsepersonell bruker altfor mye tid til å innhente pasientinformasjon som allerede er registrert i utilgjengelige IT-systemer. Men skal helsedata deles mellom f.eks. fastleger og sykehus, mellom kommunehelsetjenesten og spesialister, må IT-systemene bruke en felles, standardisert fagterminologi.

Et nytt teknologisk kapittel

Helsedirektoratet har nå gjort en slik felles helsefaglig terminologi tilgjengelig for IT-systemer i helse- og omsorgstjenesten. Dette er en fagterminologi som heter SNOMED CT, og den blir brukt i en rekke land. Fagterminologien inneholder begreper fra fagspråket som leger, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter osv. bruker i sin arbeidshverdag. Begrepene er satt sammen i et maskinleselig format nettopp for at IT-systemene også skal kunne bruke det samme språket som helsepersonell.

Dette markerer et helt nytt kapittel for alle IT-løsninger som skal dele data, og noen deler av helsetjenesten har allerede tatt i bruk denne fagterminologien.[1]

Også for pasienter og hele samfunnet

Helsespråket angår alle. Vi møter på medisinske faguttrykk i aviser, på tv og nettsider hver eneste dag. Men vi kjenner alle til utfordringen med at faguttrykkene er uforståelige og fremmedgjørende. Derfor har vi lagt til pasientvennlige synonymer der det er mulig, som for eksempel lungebetennelse i tillegg til pneumoni og brystkasse i tillegg til thorax. Alt dette arbeidet ønsker Helsedirektoratet å dele med hele samfunnet, ikke bare IT-systemer i helse- og omsorgstjenesten.

Helsedirektoratet og Universitetet i Bergen (UiB) samarbeider nå for å gjøre den helsefaglige terminologien søkbar i Termportalen. Det er en nasjonal portal som inneholder nesten 150 000 tusen fagbegreper fra en rekke fagfelt, alt fra kjemi og klima til økonomi og helse, og innholdet vokser jevnlig. Termportalen gir alle mulighet til å slå opp begreper på norsk, engelsk og i en del tilfeller flere fremmedspråk. Slik når faguttrykkene ut til alle; studenter, forelesere, journalister, fagbokforfattere, oversettere, språkteknologer og andre språkbrukere.

Helsedirektoratet har ansvar for å formidle kunnskap om og forvalte helsefaglig terminologi. Arbeidet med Termportalen er eksempel på et fruktbart samarbeid mellom kunnskapsorganisasjoner på fagfeltet.

Både bokmål og nynorsk

Vi har to sidestilte skriftspråk i Norge, bokmål og nynorsk. Den nye språkloven gir offentlige organer et helt nytt ansvar for å bruke og videreutvikle fagspråket på begge skriftspråkene. Helsedirektoratet og UiB samarbeider også for å legge til nynorsk i fagterminologien. Steg for steg får vi en tospråklig, maskinleselig fagterminologi. Det handler om at helsepersonell i større grad kan bruke sitt eget skriftspråk på arbeidsplassen, og at pasienter lettere kan få informasjon på sitt språk.

Men da må IT-leverandørene se mulighetene og klare å ta i bruk vår felles fagterminologi på begge skriftspråkene.

Felles digital infrastruktur

Digitalisering og framveksten av KI og store språkmodeller har ført til en ny erkjennelse av at språk og fagterminologi får en annen rolle enn tidligere. I språket finner vi kunnskapen på fagfeltene våre, og gjennom språket kan vi gjøre kunnskapen tilgjengelig. Det gjelder mennesker så vel som maskiner. Få steder er dette sannere enn i helse- og omsorgstjenesten. Derfor arbeider vi for å gjøre helsespråket til en del av vår felles infrastruktur. Helse og helsespråk angår oss alle – både helsepersonell og folk flest.

Marita Kristiansen oppgir ingen interessekonflikter. Alfhild Stokke er Norges representant i generalforsamlingen for SNOMED International og er valgt som leder for perioden 2023-25.

[1] Helsedirektoratet utreder nå forholdet mellom SNOMED CT og klassifikasjonen ICD-11.