Er en tredjedel av all forskning unyttig?

En ny rapport som har gått gjennom alle kliniske studier som ble registrert i norske sykehus mellom 2016 og 2019, viser at nesten 30 prosent ikke hadde publisert resultater. Betyr det at 30 prosent av all forskning er bortkastet? Hva kan eventuelt gjøres for å hindre det? Og bør kravene differensieres avhengig av hva slags forskning det er? 

Gjelder det registerstudier også? 

Studien er både tankevekkende og prisverdig. Det er svært bra at aktører som finansierer forskning, som DAM-stiftelsen, vurderer systemene og kriteriene for tildeling slik at man kan få mest mulig god forskning for midlene. Innholdet i studien innbyr også til en refleksjon rundt forskjellen mellom ulike typer studier og hva man mener med nyttig forskning. For eksempel er fokuset på kliniske studier, men spørsmålet er like viktig når det gjelder hvilke krav man skal stille til registerstudier. 

Før man hopper videre, bør man ta med at fagdirektør i Helse Bergen, Marta Ebbing, har fulgt opp tallene for Haukeland universitetssjukehus. Den viser at flere av studiene som manglet publikasjon, ikke fikk finansiering eller ble avsluttet på grunn av svak rekruttering. Det er en viktig nyansering. Samtidig består det generelle spørsmålet som ligger bak studien: Hvordan sikre mest mulig god forskning? 

Preregistrering som krav 

Et mulig svar som fremheves, er å styrke arbeidet med både preregistrering av studier og oppfølging av disse. Dette handler ikke bare om å sikre at man får publisert alle resultatene, men at en offentlig protokoll motvirker at forskere kan fiske i data og ulike metoder på en måte som gjør at man finner det man ønsker å finne. Det muliggjør også en etisk og medisinsk forhåndsvurdering av hvordan man planlegger å behandle pasientene i studien. Dette er nyttig og viktig for kliniske forsøk. Spørsmålet er om det bør generaliseres til all forskning, inkludert forskning med utgangspunkt i registre? 

Jeg mener svaret er «tja» i den forstand at man skal stille like strenge, men ulike typer krav til registerforskning. Dette er viktig fordi hvis man ikke gjør det, risikerer man å forkaste forskningsprosjekter med stor nytte. 

Erfaring vs. uavhengighet 

Ta argumentet om at en preregistrering av en protokoll gjør det vanskeligere å torturere data slik at de tilstår det man ønsker. Det er et godt argument som i mange tilfeller er vel så gyldig for registerstudier som for kliniske studier. Med store datamengder, er det lett å finne signifikante sammenhenger.

Samtidig er det flere praktiske problemer knyttet til preregistrering. Mange forskere som jobber med registre, bruker flere år og gjør mange studier med de samme registrene. Dette er viktig fordi det ofte tar lang tid å lære seg hvordan man skal tolke ulike variabler, hvilke variabler man kan stole på og hvilke som har mangler man må ta hensyn til. Tanken bak preregistrering er at man skal utforme metoden før man ser data, men i registerforskningen vil ofte forskerne ha brukt data fra det samme registeret tidligere. Det er dermed i praksis ikke en uavhengighet mellom kjennskap til data og metodene man velger. Det er heller ikke ønskelig at det skal være en slik uavhengighet fordi man trenger god kjennskap og erfaring med registrene for å kunne lage en god protokoll.

Eksplorative studier 

En annen forskjell, er at forskning på pasienter som allerede er behandlet har andre etiske utfordringer enn studier der man skal prøve ut ulike behandlinger. Når man skal behandle pasienter, er det riktig å stille strenge krav til en nøyaktig protokoll som beskriver hvordan pasientene skal behandles. Det vil også være gode etiske og praktiske grunner til at man begrenser de kombinasjonene man prøver ut. Et konkret eksempel er effekter av ulike legemidler på gravide. Her vil registerstudier kunne brukes, mens etiske hensyn gjør det vanskelig med kliniske studier.

Det faktum at pasientene allerede er behandlet, gjør også at man i større grad kan arbeide med eksplorativ og idegenererende forskning med registerdata. Med registertilgang, kan man lete etter sammenhenger man ikke visste om på forhånd. Slik leting krever ingen detaljert protokoll. For eksempel, visste man lenge ikke om sammenhengen mellom røyking og lungekreft. I rike data kan vi finne flere slike små og store uoppdagede sammenhenger. Spørsmålet er om dagens krav og regelverk, blant annet til dataminimering og protokoller med presise hypoteser, tillater en studie der man får tilgang til de datamengdene som skal til for å oppdage disse.

Dersom kravene for tilgang er en protokoll med en presis hypotese og utleveringen begrenser utvalget til de variabler og koder man kan sannsynliggjøre er viktige, blir denne type forskning vanskelig. Det er et voksende problem i en tid der både datatilfanget og metodene for denne type forskning er i rask utvikling. 

Baby og badevann 

For å sikre mest mulig nyttig forsking, er det viktig å stille krav - både før og etter en studie. Nullfunn er viktige både i registerstudier og kliniske studier - og bør publiseres. Kravet til preregistrering og protokoll for registerstudier bør ikke være av den samme typen som for kliniske studier, men tilpasses slik at man oppnår mest mulig nyttig kunnskap.