Vant kreftforskningspris

Kay Oliver Scink tildeles prisen som for sin forskning på makropinocytose, utvikling av lysflakmikroskop- et av de første av sitt slag i verden, og for å bidra til samarbeid internt på Institutt for kreftforskning, samt nasjonalt og internasjonalt.

Prisen er 100 000 kroner fra Radiumhospitalets legater.

Forskningen
Prisvinneren leder en prosjektgruppe i Harald Stenmarks lab ved Avdeling for molekylær cellebiologi ved Institutt for kreftforskning.

– Kan du fortelle litt om forskningen som er bakgrunnen for at du mottar prisen?

– Vår forskningsgruppe undersøker hvordan celler fungerer og hva som går galt i kreftceller. Vi er spesielt interessert i å finne ut hvordan celler tar opp og transporterer stoffer. Prosjektgruppen min fokuserer på en prosess kalt «makropinocytose», som lar cellene ta opp store mengder væske.

– Kreftceller har imidlertid funnet måter å utnytte denne mekanismen. Mange onkogener, for eksempel KRAS, får celler til å bruke makropinocytose til å ta opp store mengder ekstracellulær væske. Denne ekstracellulære væsken inneholder proteiner, som cellene deretter kan fordøye og bruke de resulterende aminosyrene for å gi byggesteiner til nye proteiner og energi til stoffskiftet.

– Kreftceller trenger aminosyrer for rask vekst, og makropinocytose gjør at de enkelt kan få dem – jeg liker å sammenligne dette med en idrettsutøver som drikker proteinshakes for å bygge opp muskler.

– Nyere forskning viser også at makropinocytose er viktig for cellevandring og spredning av kreftceller. Makropinocytose og cellevandring bruker lignende molekylære mekanismer, og noen undersøkelser tyder på at celler bare kan gjøre en av disse prosessene om gangen - de kan enten «drikke» eller «kjøre».

Schink og gruppen håper at ved å forstå prosessen bedre, så kan de identifisere nye legemiddelmål som kan brukes til å sulte ut kreftceller ved å blokkere deres tilførselsvei.

– Alternativt, hvis vi kan identifisere biomarkører for kreft med forhøyet makropinocytose, kan vi målrette behandling med legemidler som fortrinnsvis tas opp av makropinocytose, for eksempel legemidler i form av nanopartikler.

Også andre sykdommer utnyttet makropinocytose.

– Mange patogener, for eksempel ebolavirus, HIV og koronaviruset SARS-CoV2, bruker makropinocytose for å invadere celler – de binder seg til reseptorer på overflaten og tas deretter opp av makropinocytose.

– Ettersom vi alle har opplevd en verdensomspennende pandemi de siste to årene, er det stor interesse for å identifisere medikamenter som kan brukes til å behandle nye patogener, og blokkering av opptaksveiene deres er en attraktiv tilnærming.

– For eksempel finnes det allerede lovende studier som viser at hemmere av makropinocytose kan blokkere infeksjon av ebolavirus.

Premien går til videre forskning
Schink er molekylærbiolog med doktorgrad i molekylær genetikk fra University of Marburg i Tyskland. Hans forskning er støttet av Helse Sør-Øst og Forskningsrådet, han har blant annet fått et karrierestipend fra Helse Sør-Øst.

– Hva skal premiepengene brukes til?

– De skal brukes på våre forskningsprosjekter. Vi planlegger å bruke organoider til kreft i bukspyttkjertelen for å studere makropinocytose i vev, og planen er å bruke disse midlene til å etablere denne teknologien.

– Ellers trenger vi alltid nye deler til mikroskopene våre. Akkurat nå jobber vi med å utvikle en raskere versjon av lysarkmikroskopene som vil muliggjøre å skanne flere 3D-volumer per sekund. Noe av prisen vil gå til det også.

Schink mener prisen er motiverende for unge forskere.

– Det er et flott initiativ fra Radiumhospitalets stiftelse og motiverende for unge forskere å få støtte og anerkjennelse for det arbeidet som gjøres.