Foreslår utvidet rett til å slå opp i pasientjournaler: – Skulle ønske Høie gikk mye lengre

Tirsdag la Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) frem et forslag om å endre lovverket for å gi helsepersonell bredere adgang til pasientopplysninger. Blant forslagene er et forslag om å gi helsepersonell rett til å lese en pasients journal for å hjelpe andre pasienter. Dette skal gi rom for læring i helsetjenesten.

Fridtjof Lund-Johansen er lege og forsker ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus (OUS).

– Det er fint at Høie tar tak i dette. Om jeg forstår dette riktig, er utgangspunktet at dagens regelverk kun gir rett til å bruke pasientopplysninger til å hjelpe den pasienten opplysningene gjelder. Jeg tror alle skjønner at helsepersonell trenger å kunne dele sykehistorier med hverandre, så her tror jeg Høie er i takt med folkemeningen, sier Lund-Johansen.

– Hvis du som pasient har en uvanlig tilstand og legene bruker lang tid på å finne ut hva som feiler deg for så til slutt å komme frem til svaret, tror jeg nesten alle vil ønske at legene skal lære av det. Det er vanlig at en lege med en pasient med en spesiell sykehistorie forhører seg med en kollega som har hatt et lignende tilfelle. Det er egentlig hårreisende at det ikke har vært lov.

– Skulle ønske han gikk lengre

Legen var en av dem som sto bak den omfattende varselsaken som ble sendt inn ved OUS i fjor, og har vært kritisk til det han omtaler som «rigide personvernregler». Lund-Johansen presiserer at han uttaler seg på egne vegne.

I det nye forslaget fra HOD fremgår det at det også forslås en ny lovbestemmelse som gjør at helsepersonell kan gjøre oppslag i en pasientjournal for å finne ut om opplysninger om pasienten kan være egnet for undervisning. For å kunne bruke opplysningene, kreves pasientens samtykke.

– Jeg skulle ønske Høie gikk mye lenger. Om jeg skjønner det riktig, skal det fortsatt være sånn at hvis en underviser ønsker å bruke et røntgenbilde i undervisningen, så må vedkommende først ringe pasienten for å få et samtykke. Veldig ofte er det fryktelig vanskelig. Det burde heller være sånn at pasienter må reservere seg hvis de ikke ønsker at sykehistorien deres skal brukes til undervisning, eller forskning for den del.

Tror få vil reservere seg

 – Jeg tror de flest vil synes at det er greit og at de færreste vil ønske å reservere seg. En kan spørre seg om det er en relevant problemstilling at noen blir gjenkjent når sykehistorier, røntgenbilder eller annet, brukes i undervisning, sier Lund-Johansen, og understreker at navn og andre kjennetegn blir fjernet fra slike fremstillinger.

– Jeg har personlig aldri hørt om at det har skjedd.

Forskeren savner også henvisninger til forskning i de nye forslagene.

– Jeg håper at de også tar tak i forskningssiden av dette. Mange av utfordringene på OUS har handlet om tilgang til opplysninger til forskning. Forskning handler også om å ta tak i enkelttilfeller for å bidra til bedring for flere, så forskning og undervisning er bare to sider av samme sak.