Opplever «behandlings-optimisme»

Allmennpoliklinikken i Levanger er én av totalt fire allmennseksjoner i Nord-Trøndelag som har deltatt i et prosjekt i regi av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), med mål om å implementere metodene EMDR og kognitiv terapi for PTSD (CT-PTSD) til behandling av personer med PTSD.

– Vi hadde behov for en mer kunnskapsbasert behandling for PTSD, og samtidig ønsket vi å lære mer om implementeringsledelse, innleder seksjonsleder Linda Rennemo ved Allmennpoliklinikken i Levanger.

Selv om antallet pasienter i seksjonen med denne lidelsen ikke har blitt flere, har de nå fått et bedre tilbud, mener avdelingsleder Karin Wang Holmen ved Psykiatrisk klinikk ved Sykehuset i Levanger.

– Det var et fåtall behandlere som fra før av opplevde at de var kompetente nok til å behandle disse pasientene. Vi hadde på mange måter «et sprik i laget», både internt på hvert enkelt behandlingssted, men også noe ulik praksis mellom stedene, sier hun.

Flere følgeeffekter

I prosjektet fikk alle ansatte i alle allmennpoliklinikkene, fra Stjørdal i sør til Kolvereid i nord, gratis utdanning i evidensbaserte behandlingsmetoder. Lederne ble samtidig kurset i implementeringsledelse, eller Leadership and Organizational Change for Implementation (LOCI).

– Hva konkret innebærer dette i klinikken?

– Først og fremst opplæring i metodene EMDR og PTSD-CT. Vi har fått utdannet terapeuter i de spesifikke metodene og fått standardisert utredningen mellom behandlingsstedene. Klinikken har opprettet kollegabasert veiledning for vedlikehold av metodene, for å sikre at metoden «lever videre» i klinikken – uavhengig av om folk kommer eller går. I tillegg har vi fire seksjonsledere som nå har fast samhandling, ikke bare når det gjelder disse diagnosene, for å sikre et mest mulig likt tilbud på alle lokasjoner, forteller Rennemo, som understreker:

– Dette er arbeid som skjer «bottom-up», men som er forankret hele veien opp til ledelsen. Det har vært svært viktig med denne lederstøtten, at det har vært forståelse for at dette er noe som vil ta tid.

«Behandlingsoptimisme»

– Hvordan har dette endret måten å jobbe på?

– I tillegg til mer samhandling på tvers av allmennpoliklinikkene har vi fått nye behandlingstilbud som pasientene kan velge mellom. Selv om ikke mange flere har fått diagnosen, har mange flere pasienter fått behandling. Man kan si at vi har gått fra stabilisering til eksponering, beskriver Rennemo.

– Opplæring fra NKVTS om effekten av disse terapiene har også gitt oss som behandlere større motivasjon i hverdagen. Vi kan også måle denne effekten i større grad enn før, og vi kan gi pasientene mer og bedre informasjon om behandlingslengde og forventet effekt, fortsetter hun.

– Vi kaller det for behandlingsoptimisme: Vi har fått verktøyene som gir pasienten tro på at det går an å bli bedre.

Takknemlige

De er takknemlige for støtten de har fått fra NKVTS, ikke bare for deltakelsen i prosjektet, men støtten og veiledningen underveis og på alle nivåer.

– Støtten derfra har vært uvurderlig for å klare å holde fokus underveis, er de to enige om.

Sykehuset Levanger er nå ferdig med den to år lange prosjektperioden, men beskriver selv at kunnskapen de har opparbeidet seg vil leve videre.

– Det har også hatt en smitteeffekt på andre ting i klinikken; felles fagdager, flere behandlingsformer innen andre diagnoser, for eksempel, avrunder de.

Lederens viktige rolle

Prosjektet er en av de første systematiske undersøkelsene av en implementeringsstrategi i Norge.

Nadina Peters er psykologspesialist og prosjektmedarbeider for Implementering av kunnskapsbasert traumebehandlingstilbud til voksne (ITV) på NKVTS. Hun forteller hvorfor hun mener dette prosjektet er viktig:

– Det handler om hvordan man kan ta i bruk behandlingsmetoder slik at disse tilbys pasientene, og hvilken rolle lederen har i den forbindelse, sier hun.

På spørsmål om hvorfor nettopp EMDR og kognitiv terapi for PTSD (CT- PTSD) er metodene som er valgt, er svaret ganske enkelt:

– Det er de to metodene har mest støtte i litteraturen og som er forsket mest på. Men det er egentlig implementeringen som er viktig, ikke metoden i seg selv. Denne implementeringsstrategien kan også brukes på andre ting man iverksetter i klinikkene, i motsetning til å sende enkeltansatte på kurs. Vi tror at opplæring i seg selv ikke er nok – og at lederne har en sentral rolle.

En tredel har gjennomført

Prosjektet er nå i tredje runde og planlegger for en fjerde til høsten. Totalt har 28 DPS-er, fordelt på 44 poliklinikker rundt omkring i landet, deltatt. Dette er rundt en tredel av det totale antallet.

Samtidig samles det inn data for å forske på effekten av implementeringsstrategien. På bakgrunn av disse dataene håper NKVTS å kunne si noe om hvilken effekt systematisk arbeid med implementering har for klinikker og pasienter.

Prosjektet blir gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet og finansieres år for år over Statsbudsjettet.