Studie: – Viktig å ikke se selvmord- og voldstanker som to separate prosesser
Forskere har sett på prevalens og samtidighet av selvmord- og voldstanker blant pasienter ved psykiatrisk akuttmottak (PAM) i Psykiatrisk klinikk i Sandviken, som er del av Haukeland universitetssjukehus i Bergen. Studien viser en økt sannsynlighet på 70 prosent for selvmordstanker når pasient også hadde voldstanker.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Studien er en delstudie av Suicidality in Psychiatric Emergency Admissions (SIPEA)- studien, som har som mål å produsere kunnskap som kan bidra til et bedre og mer differensiert tilbud til dem som blir lagt inn i akuttpsykiatrien, med særlig fokus på tiltak som kan forebygge selvmordsatferd.
SIPEA er tilknyttet forskningsgruppen for psykiatrisk epidemiologi og helsetjenesteforskning ved Haukeland universitetssjukehus.
– Hva er det dere har undersøkt i denne studien?
– Denne delstudien ser på prevalens og samtidighet av selvmords- og voldstanker. Selv om det er forsket mye på selvmordstanker er det begrenset kunnskap om voldstanker, og om samtidigheten av selvmords- og voldstanker, sier Desiré Furnes, førsteforfatter av studien, psykolog og forsker ved Forskningsavdelingen i Psykiatrisk klinikk i Helse Bergen.
– Økt sannsynlighet
Del-studien er publisert i tidsskriftet Suicide and Life-Threatening Behavior i desember 2020. Informasjon om innleggelser og reinnleggelser er samlet inn i psykiatrisk akuttmottak (PAM) i Psykiatrisk klinikk i Sandviken, som er del av Haukeland universitetssjukehus, i Bergen i perioden 2005-2015.
– Hva har dere funnet?
– Av 1 737 pasienter som var innlagt for akuttpsykiatrisk behandling hadde 51.9 prosent av pasientene selvmordstanker, 19.8 prosent hadde voldstanker, og 12.3 prosent selvmordstanker og voldstanker.
– Videre fant vi en økt sannsynlighet for selvmordstanker med mer enn 70 prosent når pasienten også hadde voldstanker. Dette viser at det er viktig å ikke se selvmordstanker og voldstanker som utslag av to separate prosesser, men å adressere begge typer tanker når pasienter bekrefter enten selvmords- eller voldstanker.
Identifisere og hjelpe
– Hvordan har dere jobbet med dette?
– I SIPEA har vi samlet demografisk og klinisk informasjon om 7000 pasienter ved akutt psykiatrisk mottak i Bergen. Til sammen har disse pasientene vært innlagt cirka 19 000 ganger i løpet av en ti års periode.
– Det var kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i Helse Vest som tok initiativ til å samle informasjon om voldstanker i SIPEA studien i en begrenset periode, november 2012 til april 2014.
– Hvordan kan disse funnene brukes for å bedre behandling av pasienter?
– Hos mennesker i behov for akuttpsykiatrisk behandling er det viktig å systematisk kartlegge for voldstanker i tillegg til selvmordstanker. Selv om selvmordstanker og voldstanker sjelden fører til handlinger, vet vi at de som begår selvmord eller voldshandlinger likevel ofte har hatt disse tankene på forhånd.
– Det er også svært slitsomt for mennesker å oppleve disse tankene selv om det ikke fører til handlinger. Ved å identifisere mennesker med slike tanker håper vi å kunne gi tidligere hjelp slik at de ikke skader seg selv eller andre, eller at det i ytterste konsekvens, fører til drap-selvmord.
– Stigmatiserende
Furnes sier det tidligere var mye stigma knyttet til selvmordstanker. Før trodde man at man kunne utløse slike tanker hos andre om man spurte om dette.
– Dette vet vi nå ikke stemmer. I den siste tiden har det vært mye fokus på folkeopplysning om psykisk helse og selvmordstanker. Mennesker oppfordres til å snakke med hverandre. Voldstanker kan fremdeles være stigmatiserende.
– Vi håper at økt kunnskap skal bidra til at vi kan snakke om voldstanker på samme måte som vi snakker om selvmordstanker.
– Hva kan være interessant å forske mer på?
– På grunn av at SIPEA har vært et stort prosjekt som har inkludert mange personer har vi ikke kunnet samle informasjon om underliggende prosesser som kan forklarer hvorfor mennesker får selvmords- og voldstanker. Vi tenker at vansker med å regulere følelser kan være en forklaring, men dette må videre studier undersøke.