Norsk studie: Legemiddel hadde ikke effekt på ME

Den norske studien er basert på to tidligere fase 2-studier som indikerte at en subgruppe av ME-pasienter kunne ha nytte av det monoklonale antistoffet rituximab (Mabthera) ved myalgisk encefalopati/ kronisk utmattelsessyndrom (ME/CFS).

Legemidlet virker på CD20 positive B-celler. Det brukes vanligvis til behandling av lymfekreft samt ved noen autoimmune sykdommer. 

Denne norske studien er en av de største som til dags dato tar for seg legemidler til behandling av denne pasientgruppen, og ble startet i 2014 og gikk fram til 2017.
Den er utført ved fem norske sykehus; i Bergen, Oslo, Notodden, Trondheim og Tromsø. 

Nå er studien publisert i høyt rangerte Annals of Internal Medicine. Den konkluderer med at rituximab ikke har effekt på pasienter med ME.

– Placebomekanismer
Øystein Fluge, forsker og kreftlege ved Haukeland universitetssjukehus, er førsteforfatter av studien. Han viser til at den første fase 2-studien, som ble publisert i 2011, hadde flere begrensninger og et negativt primærendepunkt- men der rituximab syntes å ha en gunstig innvirkning på sykdomsforløpet etter seks måneders oppfølgning. 

– Denne nye studien er større, med høyere kvalitet, og det er dette resultatet vi må rette oss etter nå, sier Fluge til Dagens Medisin.

– Studien viser at det ikke var noen forskjell i effekt blant pasienter som fikk legemidlet, og pasienter som fikk placebo, sier han.

– Det er sannsynlig at placebomekanismer betyr noe for utfallet av studien, og det er også mulig at høye forventninger til studien kan ha bidratt til placebomekanismer. Naturlig forløp av ME-sykdommen gjennom to års oppfølgning, er også en viktig faktor.

Ingen forskjell mellom gruppene
Av de 151 pasientene som var inkludert i studien, hadde de fleste en stabil klinisk tilstand gjennom studiens forløp. Det var til sammen 30 prosent som erfarte varierende grad av bedring og 10 prosent som erfarte symptomforverring over tid, men for både bedring og forverring var det ingen forskjell mellom rituximab og placebo-gruppene.  

Fluge sier resultatet av studien viser hvor viktig det er å gjøre dobbelt-blinde og randomiserte placebo-kontrollerte studier.

– Formålet med studien var å enten styrke eller svekke hypotesen om at B-celler var viktige for symptomvedlikeholdet ved ME.

– Når resultatet først er negativt, så er det bra at det er entydig og klart. Det skal vi være glade for. Hensikten er jo ikke å gå for det ene eller det andre – men å vite hva som faktisk er sant, sier Fluge.

– Så er det slik at noen pasienter forteller at de har opplevd å ha effekt av denne medisinen. For en enkeltpasient er det selvsagt vanskelig å vite hva som har forårsaket bedring – men på gruppenivå kan vi med stor trygghet si at rituximab ikke har effekt.

– Hvordan går dere videre nå? 

– Det at denne studien er negativ utelukker ikke at immunsystemet kan ha betydning ved ME. B-cellenes rolle i vedlikehold av symptomer er imidlertid klart svekket. Nå tar vi et steg tilbake, justerer kursen og vil bruke resultatet og erfaringen til å se om vi kan komme nærmere en slags forståelse. Det viktigste er å prøve å forstå sykdomsmekanismene. 

– En svakhet med studiene ved ME er at de er basert på egenrapportering av symptomendring, selv om vi også har målt fysisk aktivitetsnivå. Vi har foreløpig ikke biomarkører til å hjelpe oss, slik man har ved en del andre sykdommer, sier Fluge.

Forskerne valgte på et tidlig tidspunkt før publisering å fortelle om konklusjonen, av etiske grunner.

–  Det var ikke kjekt at folk i Norge eller utlandet oppsøkte private for å betale for legemidlet selv. Det er noe vi hele tiden har advart mot. Det var ikke en etablert medisinsk sannhet.
Annals of Internal Medicine tar også for seg studien på lederplass. Her vises det til at ikke noe farmakologisk stoff er bevist å være konsistent effektivt over tid for denne sykdommen som en helhet.

Dagens Medisin har tidligere har omtalt privat behandling med rituximab mot ME. I 2015 skrev vi om en privat klinikk i Sandnes som tilbød slik behandling, og der pasientene betalte opp mot 200.000 kroner.

Studien er finansiert av Norges Forskningsråd, Helseforetakene, Helse- og omsorgsdepartementet, Kavlifondet, MEandyou Foundation, ME-foreningen og Torstein Hereids legat.

Som en potensiell interessekonflikt oppgir Fluge at han og medforfatter Olav Mella var registrert som oppfinnere av behandlingsprinsippet B-celledeplesjon ved ME, som Helse Bergen patenterte.