Gleder seg over nye resultater om multippel sklerose

Dagens Medisin har spurt et knippe personer innen helsesektoren om hvordan de vil oppsummere året som har gått, hvilke forventninger de har til det nye året og hvilke løsninger de ser for seg for helsesektoren fremover.

Kjell-Morten Myhr er overlege i nevrologi ved Haukeland universitetssjukehus, professor ved Universitetet i Bergen og senterleder for det norske forskningssenteret for klinisk behandling i nevrologi, NeuroSysMed.

– Hvordan vil du oppsummere 2022?

– Året som har gått har vært et spennende MS-år. Det startet med en artikkel i Science av Kjetil Bjørnevik og Marianna Cortese med samarbeidspartene, som viser at Epstein-Barr-virus sannsynligvis er en forutsetning for å utvikle MS. Dette gir nye perspektiver og muligheter for forebygging av sykdommen – med mulig anti-EBV-behandling eller vaksinasjon.

Les mer: Norsk forsker med på viktig MS-funn: – Et stort skritt i retning av å finne årsaken

– En annen viktig diskusjon som er løftet, særlig dette året, er sykdomsprogresjon til tross for at vi klarer å behandle bort nye MS-attakker og nye lesjoner på magnetisk resonanstomografi (MR). Det er i større grad holdepunkt for at årsaken til dette er såkalt kronisk aktive lesjoner – som kan ses på MR med spesialsekvenser. Det gir oss et nytt satsningsområde for behandling – hvor vi ser på muligheter for å finne ny terapi som også kan dempe denne delen av sykdommen effektivt.

Les mer: Internasjonale forskere foreslår ny definisjon av sykdommen MS

– Ellers har revisjon av Nasjonal faglig retningslinje for MS vært en milepæl med fokus på tidlig diagnostikk og oppstart med høyeffektiv behandling helt fra sykdomsstart. Dette gir et unikt grunnlag for å kunne tilby den beste behandlingen til våre pasienter. En siste viktig hendelse i 2022 er etableringen av NorTrials-sentre hvor vi har fått ansvar for senter for hjernehelse. Målet for disse sentrene er å få industristudier til Norge og fremme Norge som et attraktivt studieland. Dette vil gi oss en unik mulighet til å tilby norske pasienter tidlig tilgang på ny behandling.
– Hva har vært det viktigste som har skjedd i år for din jobb?

– Vi har hatt stor aktivitet i Neuro-SysMed. Vi rekrutterer pasienter fra hele landet til behandlingsstudier innen multippel sklerose, Parkinsons sykdom, amyotrofisk lateral sklerose (ALS) og demens. Vi har også samarbeid med de aller fleste sykehusene med nevrologisk avdelinger i Norge, i tillegg til samarbeid med Sverige, Danmark og Nederland.

– Vi har publisert lovende data fra en pilotstudie (NAD-PARK) i Parkinsons sykdom – som videreføres i en stor fase-II studie (NO-PARK). Vi har også full-inkludert OVERLORD- studien, hvor rituksimab sammenlignes med okrelizumab ved ny-diagnostisert MS. ALS-studiene (NO-ALS) rekrutterer godt over hele landet. Vi har også publisert studier som påvirker klinisk praksis ved MS. I samarbeid med OUS har vi vist at når man skifter fra fingolimod bør en velge rituksimab fremfor kladribin – for å unngå risiko for sykdomsgjennombrudd (rebound). Vi har også vist at det er sannsynligvis er trygt å amme under rituksimab-behandling.  Eller er jeg veldig stolt av at jeg på vegne av MS-miljøet ved HUS og UiB mottok Helse Vest sin forskningspris for 2022.
– Hva gjør du for å slappe av i julen? 

– Avslapping i julen er være sammen med familie og gode venner, og dra på vinterfjellet med en god bok og dra på skiturer.
– Hvilke forventninger har du til det nye året?

– At vi fortsetter å videreutvikle god forskning i Neuro-SysMed. Og samtidig satser på å utvikle vårt internasjonale samarbeid gjennom felles prosjekter og søknader om finansiering. Vi forventer også at nye MS-retningslinjer implementeres fullt ut til glede for MS-pasientene. 

Les mer: Stadig flere MS-pasienter får høyeffektiv medisin først

– Økonomien er krevende i hele helsesektoren – hvordan merker du det der du er?

– Vi merker dette på sykehusdriften med fokus på innsparing. Det gjør at sykehushverdagen blir travlere, noe som setter store krav til klinisk pasient-nær forskning. Vi har heldigvis i stor grad sikret finansiering for studiene våre via Norges Forskningsråd, RHF-ene og KlinBeforsk med flere, men vil fortsatt være avhengige av deltakelse fra våre samarbeidende sykehus. Til dette får vi drahjelp fra Handlingsplan for kliniske studier som setter krav til sykehusene om deltakelse i klinisk studier. 

– Hva er det største problemet i helsesektoren og hvordan skal vi løse det?

– Økte kostnader knyttet til lønns- og prisvekst, kombinert med høye strømkostnader, setter sykehusøkonomien under sterkt press. Vi kan til en viss grad kompensere for dette med smartere og mer effektive driftsløsninger – men vi er nok i ferd med å nærme oss grensen for innsparinger – uten at det kan gå ut over kvaliteten av helsetjenestene. Samtidig må vi også erkjenne at nye måter å jobber på også gir oss nye muligheter til å forbedre tjenestetilbudet til pasientene.