– GDPR har blitt et symbol på konflikt

For kort tid tilbake publiserte det prestisjetunge tidsskriftet Annals of Internal Medicine to artikler om EUs nye personvernforordning (GDPR) med norske navn på forfatterlisten.

– Det er stor interesse, nysgjerrighet og mye irritasjon over de nye europeiske reglene, sier forsker Njål Høstmælingen til Dagens Medisin.

Sammen med forsker Heidi Beate Bentzen, har Høstmælingen skrevet artikkelen «Balancing Protection and Free Movement of Personal Data: The New European Union Data Protection Regulation».

– Har gitt en ramme for frustrasjonen

– Det har vært mye diskusjon om personvern veldig lenge, men EUs personvernforordning har gitt en ramme for frustrasjonen. GDPR har nok blitt et symbol på konflikt, mens målet egentlig er å være et symbol på en omforent samarbeidsløsning, sier Høstmælingen som er jurist og forsker 2 ved forskergruppen for klinisk effekt-forskning ved UiO og Oslo universitetssykehus.

– Hovedmålet har vært å harmonisere regelverkene

I artikkelen gjennomgår de to juristene hvilke endringer GDPR innebærer, følger for balansen mellom personvern og deling av persondata og hvorvidt forskerne mener det er grunn til bekymring over følgene av de nye reglene.

– Hovedmålet med GDPR har vært å harmonisere regelverkene i EU-landene. Fram til nå har det vært ulike regler i ulike land, slik at det for eksempel har vært mer populært å starte forskning noen steder og ikke andre, sier Høstmælingen.

Han jobber også som selvstendig konsulent, blant annet med amerikanske firmaer som driver forskerstøtte innen medisinsk forskning. Han opplever at det er stor interesse for de nye reglene, også i USA, fordi det foregår utstrakt samarbeid mellom USA og Europa.

– Mange vil si at det er et overdrevent hysteri

Grunnen til at det har vært mye diskusjon rundt de nye reglene er i stor grad balansen mellom personvern og fri flyt av data, mener Høstmælingen.

– Hvis du spør mange forskere, vil de si at det er et overdrevet hysteri om personvern, og at det har gått altfor langt. Det går saktere, blir dyrere, man får mer avgrensede data og dårligere forskning, sier Høstmælingen.

– Men man kan også si at forskning og helsehjelp er fullstendig avhengig av tillit fra enkeltindivider. Har man ikke tillit, så har man tapt helt enormt mye. Når sykehusene mister data, så kan det gjøre at folk er mer forsiktige med hva de deler hos legen, eller er mer forsiktige med å delta i studier, fordi de for eksempel er redde for at naboer og bekjente får tak i informasjonen, sier Høstmælingen.

– Ikke ferdig utviklet ennå

Høstmælingen mener at det er mulig å få til gode løsninger innen rammeverket som finnes i dag.

– GDPR er ikke helt ferdig utviklet ennå. Lovverket vil utvikles ved hjelp av nye underliggende retningslinjer, saker som tas til domstolene, og praksis hos personvernombudene og datatilsynene i de ulike landene, sier Høstmælingen.

– Jeg tenker at det er gode muligheter til å komme frem til bedre muligheter i Norge enn det man har i dag. Man kan se på behov og løsningsmuligheter, og hva man vinner og taper. Disse interessene skal balanseres, dels gjennom rammeverket og dels gjennom hvordan man gjør det i praksis.