– Nå jobbes det feil vei

Gaveforsterkningsordningen ble avviklet fra nyttår da Stortinget ikke bevilget penger til ordningen i statsbudsjett for 2021. Gaveforsterkningsordningen gjorde det mulig å søke om statlig gaveforsterkning på opptil 25 prosent av private gaver på minst tre millioner kroner til langsiktig, grunnleggende forskning.

Gaveforsterkningsordningen ble innført første gang i 2006 og avviklet i 2012. Den ble gjeninnført i 2014 og avviklet i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.

– Hvis målet er å bruke tre prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) til forskning og utvikling skulle man tro at man ønsket det motsatte, sier Opdalshei.

Forskningsrådet forvaltet Gaveforsterkningsordningen på vegne av Kunnskapsdepartementet. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Aase Marthe Horrigmo, uttalte til Dagens Medisin i februar at bakgrunnen for avvikling av ordningen var at det er vanskelig å dokumentere at ordningen faktisk førte til gaver som ellers ikke ville blitt gitt.

Tall fra Forskningsrådet

Dagens Medisin har spurt Forskningsrådet om statistikk og tall som kan si noe om hvordan bruken av ordningen har vært i de to tidsperiodene ordningen har vært oppe, 2006-2012 og 2014-2021.

– Det ble bevilget midler til 110 søknader i perioden 2006 -2012, skriver Sindre Mekjan, pressekontakt i Forskningsrådet i en e-post.

Mekjan skriver at Forskningsrådet har begrenset statistikk for perioden 2006-2012, men har funnet frem følgende tall:

Søknadene fordelt på år:

• 2006: 18 søknader
• 2007: 10 søknader
• 2008: 14 søknader
• 2009:  8 søknader
• 2010:  5 søknader
• 2011: 53 søknader
• 2012: 2 søknader

Perioden 2014-2021

Mekjan skriver at siden ordningen ble gjeninnført i 2014 har Stortinget bevilget 50 millioner kroner hvert år i perioden 2014-2019. I perioden 2014-2021 ble det mottatt 306 søknader.

Oversikten viser hvilken periode det ble søkt midler for, men samsvarer ikke nødvendigvis med året søknaden ble mottatt, opplyser Forskningsrådet.

– Dette skyldes at siden 2018 har Forskningsrådet mottatt flere søknader med større samlet beløp enn det var midler til å dekke innenfor budsjettet. I henhold til Forskrift om forsterkning av gaver til forskning, gaveforsterkningsforskriften, skal søknader som det ikke er midler til å dekke året søknaden ble mottatt, overføres til påfølgende budsjettår, skriver Mekjan.

Regnskapsført 2014-2020

I utlysning av ordningen har det siden mai 2019 fremgått at søker tidligst vil kunne få bevilgning for budsjettåret 2021 og deretter 2022 og videre.

– Som en engangshendelse, kun i 2019, tilførte Forskningsrådet 56 millioner kroner i ekstra midler til ordningen, skriver Mekjan.

I 2020 vedtok Stortinget å redusere bevilgningen, og det ble bevilget 30 millioner kroner til ordningen.

Regnskapsført - i hele kroner (*Forskningsrådet skriver at regnskapet for 2020 ikke er ferdigstilt).
 

Forskningsrådet opplyser også om at regnskapsført beløp ikke nødvendigvis gjenspeiler året søknaden er sendt inn.

– Trodde man ønsket det motsatte

Ole Alexander Opdalshei, assisterende generalsekretær i Kreftforeningen mener avvikling av Gaveforsterkningsordningen gir et uheldig signal.

– Avviklingen var noe man plutselig så at var foreslått skrotet. Det er veldig uheldig og synd, sier Opdalshei.

– Kan dere dokumentere at ordningen har ført til flere gaver?

– Det hadde vært fint å vise til, men det kan vi ikke. Vi er en organisasjon som ønsker å gi forutsigbarhet. En del av formålet vårt er å støtte kreftforskning. Vi har hverken gitt mindre eller mer når det har vært gode eller mindre gode tider.

– Det kan være at folk som har gitt til Kreftforeningen har vært bevisst på ordningen, men vi kan ikke dokumentere det. Men det er noe som kan ha påvirket dem som gir litt mer ad-hoc.

– Gir en uheldig signaleffekt

Opdalshei sier de vet at ordningen har fungert.

– Det er mye bra forskning som ikke når helt opp som dette går ut over.

– Hvilke konsekvenser har dette for frivillige organisasjoner som Kreftforeningen og andre?

– Det blir på sett og vis størst konsekvenser for mottakere av gavene. Avviklingen er et uheldig signal og viser at det går feil vei. Kreftforeningen ser et behov for mer forskning, og skulle ønsket at istedenfor avvikling så hadde universitetssykehusene blitt inkludert i ordningen.

– Man skulle heller sett på hvordan man kunne gjort ordningen mer effektiv.

– Påvirker avviklingen motivasjon til innsats Kreftforeningen og andre frivillige organisasjoner har?

– Det er akkurat det- det gir en uheldig signaleffekt. Vil man satse på forskning så er det et stort behov for private gaver og stimulering til det. Ser man til USA er det flere ikke-offentlige aktører. Vi bør jobbe for å få flere ikke-offentlige til å bidra.

– Nå jobbes det feil vei. Har man ambisjoner på forskningsområdet så vil jeg tro at det ikke bare skal lenes på det offentlige. Da trengs slike insentiver som gaveforsterkningsordningen, og flere av den sorten, sier Opdalshei.