– Vi er i 1. divisjon, men ennå ikke i eliteserien

For 18 år siden utga Norges forskningsråd forskningsodysseen «Medisin og helse anno 2020». Da skrev Forskningsrådet: «Vi er i ferd med å bli en medisinsk B-nasjon». Administrerende direktør i Forskningsrådet i dag, John-Arne Røttingen, mener Norge har hevet seg.

Dagens Medisin fyller 20 år i år, og i den forbindelse har vi tatt et tilbakeblikk på utviklingen i Helse-Norge.  

– Norsk forskning innen medisin og helse står relativt sett sterkere nå enn i 2000. Vi investerer mer, og det gir resultater: Investeringene har økt med 140 prosent, fra 3,3 milliarder i 2001 til 8 milliarder i 2015, i faste 2015-kroner. Ingen andre fagområder har hatt samme vekst, sier Røttingen til Dagens Medisin.

– Noe av det som driver veksten er helsefore­taksreformen og det nye lovgrunnlaget, som gir sykehusene en tydeligere forpliktelse til å levere på forskning, og det har vært en vekst gjennom Forskningsrådets helseforskningsmidler. Kanskje var det noe underrapportering før, men det har vært en reell økt innsats, og en klar prioritering fra de regionale helseforetakene og nedover.

Lykkes i Danmark
– Er Norge fortsatt en B-nasjon i medisinsk forskning?

– Nei, nå er vi i førstedivisjon, men ennå ikke i eliteserien. Danmark har fått til noe vi ikke har klart. Landet er konkurransedyktig i EU sitt forskningsprogram på helse. Norge har blitt bedre, men vi ligger vesentlig bak Danmark og Sverige.

– Hvorfor er danskene så flinke?

– De har fått økte midler særlig gjennom store private fond, dels som en konsekvens av store private selskap med eierskap i danske legemiddelfirma, men også generelle fond. Og Danmark har skapt en dynamikk i grenseflaten legemiddelselskap, bio-industri og offentlige institusjoner – og har hatt infrastruktur på plass som har gitt bedre tilgjengelighet av og kobling til helseregistre.

Fortsatt bak nabolandene
I 2000 lå Norge bak de nordiske nabolandene hva gjaldt antallet publikasjoner.

– Nå har vi gått forbi Finland, i antallet publikasjoner justert for folketallet. Men fortsatt ligger vi bak Danmark og Sverige. Når vi ser på antallet siteringer, er vi på nivå med Sverige og Finland og litt bak Danmark, som hatt særlig stor vekst i forskningsoutput siste ti år.

– Målet om at medisinsk og helsefaglig forskning innen 2005 skulle opp på nivå med det beste i Norden, har vi ennå ikke nådd?

– Investeringsmessig er Norge på nivå med de beste i Norden, men vi må få mer effekt ut av det.

Forskningsrådet påpekte i 2000 at norske forskere kan hevde seg i verdenstoppen, men at de gir opp å få finansiert dyre prosjekter som er nødvendig for å lykkes.

– Siden da har det kommet nye ordninger fra Forskningsrådet, og vi har blant annet etablert Sentre for fremragende forskning, med flere på helseområdet. Fra 2012 har vi investert systematisk i forskningsinfrastruktur på tvers alle fagområder, inkludert medisin og helse, kommenterer Røttingen.

Skjevt balanseforhold
Forskningsrådet mente i år 2000 at bedre datakraft i 2020 trolig vil gjøre det mulig å analysere all informasjon i det humane genomet.

– Det er ikke mangel på datakraft som har begrenset innsikten vår. Kunnskapen om det humane genom har blant annet bidratt til at immunterapien har vært mulig. Men vi har ikke kommet så langt i å bruke genomdata på individnivå, som persontilpasset behandling.

– På hvilke områder har Norge bidratt til store medisinske fremskritt?

– Først og fremst med arbeidet til nobelprisvinnerne May-Britt Moser og Edvard Moser. Innen biomedisin er det stor konkurranse. Norge er et lite land, og våre bidrag blir en liten prosent av totalen. Men vi bidrar med volum og sitering innen folkehelse- og helsetjenesteforskning. Vi har ikke så stort bidrag på klinisk forskning, men ligger godt over EU-gjennomsnittet i siteringer. Generelt gjør vi det bra innen blant annet kreftforskning, immunologi, global helse og nevrobiologi.

– Hva er viktigst for å øke volumet og kvaliteten?

– Vi må rette blikket mot Europa, og vi må helt klart konkurrere i større grad om EU-midler. Vi har blitt flinkere, men sender ikke inn søknader i et like stort volum som andre land, svarer Røttingen og poengterer:

– I tillegg må vi forske mer i primærhelsetjenesten, der helseforskningskronene kanskje betyr enda mer. Det har vært en relativt større vekst i forskning i spesialisthelsetjenesten. Her er balanseforholdet nå veldig skjevt.

«La lista høyt»
Geir Stene-Larsen, nå divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, var direktør for området medisin og helse i Forskningsrådet i 2000.

– Jeg synes vi traff bra på områder som ville få betydning – og på retningen av utviklingen. Vi ønsket å ha ambisiøse mål for norsk forskning. Vi regnet ikke med å nå dem, og la lista høyt for å ha noe å strekke oss etter. Det er imponerende hvor mye helseforetakene i Norge har styrket forskningen sin, sier Stene-Larsen, anno 2018.

Faksimile: Norges forskningsråd

Slik tenkte de i 2000

Forskningsrådet utga i 2000 «Medisin og helse anno 2020, en forsknings­odyssé». Sitatene under er hentet fra denne 18 år gamle publikasjonen:

«De neste tjue årene vil den medisinskteknologiske utviklingen gå enda raskere enn den har gjort til nå. En rekke sykdommer som nå er uhelbredelige, vil kunne behandles eller forebygges.»

«Etter at menneskets arvestoff er kartlagt, er utfordringen å finne ut hvordan de enkelte genene fungerer. Kunnskapen på dette området vil forandre medisinen.»

«Vi er i ferd med å bli en medisinsk B-nasjon.»

«Morgendagens medisin vil i langt høyere grad kunne angripe årsakene.»

«I løpet av de nærmeste tjue årene vil vi i økende grad få medisiner som er skreddersydd for den enkelte pasients behov.»

«Det er ikke usannsynlig at kirurger og roboter vil arbeide «hånd i hånd» en gang i fremtiden.»

«De neste tjue år vil mikroteknologi, datateknologi og laserteknologi åpne nye muligheter for kikkhulls­kirurgi.»