– Forskere bryter forskningsetiske normer

Dette viser en undersøkelse som Bjørn Hofmann, forsker og professor ved NTNU Gjøvik og Universitetet i Oslo (UiO), har utført ved fakultetet.

Press om medforfatterskap
Både Hofmann og medforfatter Søren Holm har deltidsstillinger ved Det medisinske fakultet ved UiO.

I studien har de sett på om det er en sammenheng mellom hvordan ferske forskere oppfatter integriteten til forskningsmiljøet sitt og deres holdninger.

13 prosent av ferske doktorgradskandidatene oppgir i undersøkelsen at de kjenner til at kolleger i det nære forskningsmiljøet har begått alvorlige brudd mot forskningsetiske normer.

Forskerne fant videre at en liten andel av forskerne, 1,4 prosent, oppgir at de selv har bedrevet alvorlig juks i forskningen. Tre prosent av kandidatene forteller at de hadde opplevd press om å jukse med forskningen.

– Liberal kultur for medforfatterskap
En tredel av dem som besvarte undersøkelsen, hadde opplevd press om medforfatterskap.

– En hypotese er at dette skyldes tradisjon og en liberal kultur for medforfatterskap i medisinsk forskning, forteller Hofmann.

– Det er kjent at doktorgradskandidater opplever at andre blir presset inn som medforfattere på deres arbeider, særlig innen medisin og helsefag. Det er en tradisjon for å være forholdsvis raus, men her er Vancouver-reglene rimelig klare, med fire kriterier for dette.

Vancouver-reglene er praktiske og etiske retningslinjer for publisering av vitenskapelige artikler.

– Noen opplever, og føler, at de er berettigede som medforfattere selv om de ikke er det i henhold til Vancouver-reglene.

«Forskningens kapital»

– Hvilke mekanismer ligger bak et slikt press om medforfatterskap?

– Vi har kun sett på omfang i denne studien, ikke årsaker. Men man kan for eksempel tenke seg at en forskningsleder som designer og skaffer pengene til et prosjekt, og så starter aktiviteten. Men så har vedkommende ikke tid til å delta praktisk, og stipendiatene gjør det meste av jobben. Lederen vil da føle at det er fortjent å være medforfatter, selv om vedkommende formelt ikke tilfredsstiller kravene. Så lenge forfatterskap er meritterende og «forskningens kapital», kan det lett oppstå et press.

Hofmann, som har forsket på forskningsetikk over flere år, sier det internasjonalt er nokså likt med tanke på hvor mange som sier de begår alvorlige brudd, som fabrikkering, falsifisering og plagiat.

– Spørsmålet er om forskere innrømmer fusk i undersøkelser, så tallene må alltid tolkes forsiktig. Men – 18 prosent har holdninger som ikke er forenlige med god forskningsetikk, og det bekymrer oss.

– Positivt
– Det er også visse positive endringer å spore, mener Hofmann:

– Forskerne er mindre villige til å foreta gjentatte analyser for å få statistisk signifikante resultater, og til å bruke andres data uten å kreditere dem. De lærer at dette er «fy» og de blir mer forbeholdne. Men på andre områder blir holdningene «slappere» etter hvert som de skrider frem, sier han.

Forskerne fant også at holdningene er assosiert med hvordan de oppfatter integriteten i det forskningsmiljøet de kommer fra. Dette er nytt i denne studien.

– Vi fant at holdningene ser ut til å være relatert til miljøet, sier Hofmann. At dårlige miljøer gir dårlige holdninger, er kanskje ikke overraskende, men det er viktig å få dette dokumentert.

–  Dette betyr blant annet at man kan holde så mange kurs i forskningsetikk man vil, men om man ikke når ut til veiledere og toneangivende rollemodeller i miljøet, hjelper det lite. Kandidatene kommer jo tilbake fra kurs og til rollemodellene i miljøet, og de blir selv rollemodeller.

– Hva vet dere om veiledernes holdninger?

– Veldig lite. Og bakgrunnsvariabler vi har sett på, som kjønn, alder og type forskning, synes ikke å påvirke handlinger, holdninger eller kunnskap om forskningsfusk, sier Hofmann.

Alle som tok en doktorgrad ved Det medisinske fakultet ved UiO i 2016, ble invitert til å være med i undersøkelsen; 86 personer. Kriteriet var at de hadde en bostedsadresse og således var mulige å kontakte. 72 besvarte den skriftlige undersøkelsen. 56 prosent av dem som svarte, har fortsatt forsking som hovedsyssel. Undersøkelsen er publisert i Research Ethics.

Universitetet: – Alvorlig

Professor Eivind Engebretsen ved Ph.d.-programmet ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) ser alvorlig på funnene i studien.

– Fakultetet ser alvorlig på at en stor andel av unge forskere rapporterer om kjennskap til forskningsfusk, sier Engebretsen til Dagens Medisin.

Engebretsen er visedekan for postdoktor - og masterprogrammer.

Miljøproblem
– Vi ser det også som alvorlig dersom dette kan sies å være et arbeidsmiljøproblem slik studien antyder, sier han.

– Hvordan jobber fakultetet for å sikre at studentene har gode holdninger når det kommer til forskningsetikk?

– Fakultetet arbeider systematisk med dette på flere fronter: Alle Ph.d.-kandidater, forskerlinjestudenter, hovedveiledere for ph.d.-kandidater, masterstudenter og medisinstudenter som skriver prosjektoppgave, skal ta e-læringskurset «Personvern og informasjonssikkerhet i forskning». Kurset handler om regelverket for behandling av personopplysninger i medisinsk og helsefaglig forskning, helseforskningsloven med forskrift og personopplysningsloven med forordning. I tillegg handler kurset om regler for legemiddelutprøving, utprøving av medisinsk utstyr, biobank, pasientjournal med mer, sier han.

Opplæring av veiledere
– Vi tilbyr veiledningskurs rettet mot Ph.D- og masterveiledere. Disse kursene omfatter også forskningsetiske problemstillinger og etiske problemstillinger i veiledningsrelasjonen. Vi har pilotert kurs for unge forskere innenfor rammen av fakultetets Postdoktorprogram.

Ifølge Engebretsen er også læringsbasert kurs for alle veiledere ved fakultetet under utvikling.

– Vi anser opplæring av veiledere som helt sentralt i arbeidet med å sikre en god holdningskultur.

– I tillegg kommer «Intro I og II» som obligatoriske kurs for Ph.D-kandidater som inneholder oppgaveløsning innen medisinsk etikk. Kursene gir også informasjon om hvor, og hvordan, man kan melde fra ved mistanke om uredelighet i forskning.

– Det er også slik at et avsnitt om prosjektets etiske betraktninger er obligatorisk ved sammenskriving av kappen til en doktorgradsavhandling, sier Engebretsen.