Forskere holder tilbake negative resultater
Forskere holder bevisst tilbake resultater - og publiserte funn er ikke sammenfallende med forskningsprotokollene, avslører en undersøkelse publisert i JAMA. - Uakseptabelt, sier lege og direktør Peter C. Gøtzsche ved The Nordic Cochrane Centre i København til Dagens Medisin.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Studien (Chan m.fl.) omfatter 102 publiserte, randomiserte studier på blant annet medikamenter og operasjonsmetoder. Ved halvparten av studiene som sa noe om effekten av en gitt behandling, var det mangelfull rapportering. For to av tre studier viste det seg at mulige skadelige virkninger var mangelfullt publisert. Dette kom frem da forskerne sammenlignet publiserte resultater med forskningsprotokoller.
Studien er publisert i JAMA den 26. mai i år.
Uakseptabelt
- Dette er uakseptabelt, mener lege og direktør Peter C. Gøtzsche ved The Nordic Cochrane Centre i København. Han er en av medforfatterne i studien. Gøtzsche ønsker å regulere offentliggjøring av forskningsresultater gjennom lovgiving. - Vi kan ikke akseptere at studier med negative resultater ikke publiseres. Det må være et ufravikelig krav at alle forskningsresultater gjøres offentlig; det er jo dette medisinsk behandling baserer seg på. Jeg mener vi må ha lovhjemler for dette, og at det defineres en tidsramme for når alle forskningsresultatene fra en studie skal legges frem, sier Gøtzsche til Dagens Medisin. Forskerne uenige
I konklusjonen sier forfatterne av studien i JAMA at resultatene som publiseres, har systematiske skjevheter - er biased, er ufullstendige og ikke i samsvar med forskningsprotokollene. Blant annet er det utelatt data på overlevelse, tilfeller av hjerneblødninger og smerteintensitet. Da forskerteamet spurte de ansvarlige for studiene om publiserte resultater var i samsvar med forskningsprotokollen, svarte knappe ni av ti «ja». Konfrontert med manglende samsvar mellom protokoll og publiserte funn forklarte forskerne imidlertid at de hadde utelatt resultater fordi funnene ikke var statistisk signifikante, at tidsskriftene ikke ønsket å trykke resultatene eller at de selv mente funnene ikke var viktige. I undersøkelsen publisert i JAMA, var systematiske skjevheter like utbredt hos legemiddelfinansierte studier som ved uavhengig forskning. Vil unngå lovgiving
- Det beste, både for industrien og andre, er å kunne tilfredsstile informasjonsbehovet uten å ty til lovgiving, mener styreformann Stig Paulsen i Legemiddelindustriforeningen (LMI). - Fra industriens side blir vi gjerne med på en diskusjon om hvordan dette kan gjøres, sier Stig Paulsen til Dagens Medisin. Han bemerker at det er mange forskjeller på industriens studier og såkalt uavhengig forskning. - Industrien utfører studier primært med henblikk på produktutvikling. Dette kan gi et driv i retning av positive studier, og det er ingen hemmelighet, mener Paulsen. - I et intervju med danske Politiken uttaler én av forskerne bak JAMA-studien at også de medisinske tidsskriftene bidrar til disse skjevhetene ved at de favoriserer studier med positive funn. Stemmer dette? - Ja, det er en kjensgjerning at tidsskriftene i mindre grad publiserer negative resultater. Dette er en utfordring for dem som skal holde seg informert, svarer Stig Paulsen.
Flere eksempler på fusk Negative resultater publiseres i gjennomsnitt tre år senere enn positive forskningsfunn. Dette er ett av flere eksempler på at forskere «fusker i faget». - En tidligere undersøkelse har blant annet vist at studier med negative resultater i gjennomsnitt ble publisert tre år senere enn mer positive forskningsfunn - hvis de i det hele tatt ble publisert, bemerker lege og direktør Peter C. Gøtzsche ved The Nordic Cochrane Centre i København. Truer evidensbasert medisin
Førsteforfatter av JAMA-studien, An-Wen Chan, uttalte til Sunday Telegraph at praksisen som avdekkes, truer hele den evidensbaserte medisinen. Han legger til at en undersøkelse fra Copenhagen Trial Unit i fjor, viste at hvert annet forsøk som legemiddelindustrien hadde finansiert, kom ut med positive konklusjoner for det medikamentet som ble prøvd ut. Offentlig finansierte undersøkelser kom derimot frem til fordelaktige konklusjoner for utprøvende medikament bare i 16 prosent av tilfellene, selv om resultatene var de samme. Systematiske avvik En annen BMJ-studie fra 2003 (Lexchin m.fl.) konkluderte med systematiske avvik i favør av produktene til det selskapet som står bak produktet og som har finansiert studien. Én av forklaringene som ble antydet var bevisst og skjevt valg av sammenlignende produkter. Opphav:
- Dette er uakseptabelt, mener lege og direktør Peter C. Gøtzsche ved The Nordic Cochrane Centre i København. Han er en av medforfatterne i studien. Gøtzsche ønsker å regulere offentliggjøring av forskningsresultater gjennom lovgiving. - Vi kan ikke akseptere at studier med negative resultater ikke publiseres. Det må være et ufravikelig krav at alle forskningsresultater gjøres offentlig; det er jo dette medisinsk behandling baserer seg på. Jeg mener vi må ha lovhjemler for dette, og at det defineres en tidsramme for når alle forskningsresultatene fra en studie skal legges frem, sier Gøtzsche til Dagens Medisin. Forskerne uenige
I konklusjonen sier forfatterne av studien i JAMA at resultatene som publiseres, har systematiske skjevheter - er biased, er ufullstendige og ikke i samsvar med forskningsprotokollene. Blant annet er det utelatt data på overlevelse, tilfeller av hjerneblødninger og smerteintensitet. Da forskerteamet spurte de ansvarlige for studiene om publiserte resultater var i samsvar med forskningsprotokollen, svarte knappe ni av ti «ja». Konfrontert med manglende samsvar mellom protokoll og publiserte funn forklarte forskerne imidlertid at de hadde utelatt resultater fordi funnene ikke var statistisk signifikante, at tidsskriftene ikke ønsket å trykke resultatene eller at de selv mente funnene ikke var viktige. I undersøkelsen publisert i JAMA, var systematiske skjevheter like utbredt hos legemiddelfinansierte studier som ved uavhengig forskning. Vil unngå lovgiving
- Det beste, både for industrien og andre, er å kunne tilfredsstile informasjonsbehovet uten å ty til lovgiving, mener styreformann Stig Paulsen i Legemiddelindustriforeningen (LMI). - Fra industriens side blir vi gjerne med på en diskusjon om hvordan dette kan gjøres, sier Stig Paulsen til Dagens Medisin. Han bemerker at det er mange forskjeller på industriens studier og såkalt uavhengig forskning. - Industrien utfører studier primært med henblikk på produktutvikling. Dette kan gi et driv i retning av positive studier, og det er ingen hemmelighet, mener Paulsen. - I et intervju med danske Politiken uttaler én av forskerne bak JAMA-studien at også de medisinske tidsskriftene bidrar til disse skjevhetene ved at de favoriserer studier med positive funn. Stemmer dette? - Ja, det er en kjensgjerning at tidsskriftene i mindre grad publiserer negative resultater. Dette er en utfordring for dem som skal holde seg informert, svarer Stig Paulsen.
Flere eksempler på fusk Negative resultater publiseres i gjennomsnitt tre år senere enn positive forskningsfunn. Dette er ett av flere eksempler på at forskere «fusker i faget». - En tidligere undersøkelse har blant annet vist at studier med negative resultater i gjennomsnitt ble publisert tre år senere enn mer positive forskningsfunn - hvis de i det hele tatt ble publisert, bemerker lege og direktør Peter C. Gøtzsche ved The Nordic Cochrane Centre i København. Truer evidensbasert medisin
Førsteforfatter av JAMA-studien, An-Wen Chan, uttalte til Sunday Telegraph at praksisen som avdekkes, truer hele den evidensbaserte medisinen. Han legger til at en undersøkelse fra Copenhagen Trial Unit i fjor, viste at hvert annet forsøk som legemiddelindustrien hadde finansiert, kom ut med positive konklusjoner for det medikamentet som ble prøvd ut. Offentlig finansierte undersøkelser kom derimot frem til fordelaktige konklusjoner for utprøvende medikament bare i 16 prosent av tilfellene, selv om resultatene var de samme. Systematiske avvik En annen BMJ-studie fra 2003 (Lexchin m.fl.) konkluderte med systematiske avvik i favør av produktene til det selskapet som står bak produktet og som har finansiert studien. Én av forklaringene som ble antydet var bevisst og skjevt valg av sammenlignende produkter. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 13/04
Lisbeth Nilsen
