Foretakene misfornøyd med fastlegene

Flere helseforetak mener det er vanskelig å samarbeide med fastlegene. Assisterende direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet tror det blant annet skyldes at det ikke er lett å finne samarbeids-arenaer mellom kommunene og helseforetakene.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Dette kommer frem i en rapport som stiller spørsmål om hvordan strategisk samhandling foregår mellom kommuner og helseforetak.
Sintef Helse har utarbeidet rapporten på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Mindre fornøyd
Kommunene angir manglende likeverd mellom partene som største utfordringen, mens helseforetakene oftest peker på økonomi.
- Kommunene er mindre fornøyd når de blir spurt om hvordan balansen i samarbeidet med helseforetakene har vært. De opplever mindre likeverd i samarbeidet. Det kan henge sammen med at det har vært vanskelig å forankre dette i kommunene. I spesialisthelsetjenesten er legene ansatt i organisasjonen, og det planlegges hvordan de skal delta inn i disse aktivitetene, sier Guldvog.
To av tre nivåer
Han presiserer at samarbeidet mellom kommunene og helseforetakene foregår på tre nivåer: Det ene nivåer er der avtalestrukturen blir organisert, det andre nivået er det konkrete arbeidet i samarbeidsutvalgene, det tredje nivået er det praktiske arbeidet i det daglige.
- Når det gjelder misnøyen med samarbeidet, gjenspeiler svarene nok først og fremst samarbeidet på de to siste nivåene.
Nesten alle helseforetak og halvparten av landets kommuner har besvart undersøkelsen.
Samhandling skyter fart
- Denne undersøkelsen viser at det strategiske samhandlingsarbeidet har skutt fart i form av etablering av avtaler og samarbeidsfora. Selv om mye er på plass, gjenstår det en god del arbeid før avtalene er godt implementert på tjenestenivå, sier assisterende direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet.
Han mener det er verd å merke seg at kommunene jevnt over er mindre fornøyd med samhandlingen enn helseforetakene.
- Hvorfor er det slik?
- Kommunene opplever i mindre grad at de blir tatt hensyn til - spesielt på det operative nivået. Dette kommer for eksempel tydelig frem i utskrivingssituasjoner der man skal avklare hvor pasienten skal etter et sykehusopphold. Spesielt gjelder dette for eldre og pleietrengende.
Utfordringer
I undersøkelsen ble også kommuner og helseforetak bedt om å redegjøre for hva de mente var de viktigste utfordringene i arbeidet med å forbedre samspillet mellom sykehus og kommune.
Blant de temaene som ble angitt, var likeverdighet mellom partene oftest angitt av kommunene.
Fra helseforetakenes side ble økonomiske forhold nevnt oftest.
Utfordrende samarbeid
Flere respondenter fra helseforetak ser samarbeidet med fastlegene som en utfordring og etterlyser tiltak for å styrke samhandlingen med dem.
To av helseforetakenes representanter mener det er vanskelig å integrere et organisert samarbeid med fastlegene.
- Skyldes dette at fastlegene er vanskelig å få fatt i?
- Ja, slik jeg har forstått det, skyldes det blant annet det. Det er vanskelig å få kontakt med fastlegene og å møte dem på en forpliktende møtearena.  Det skyldes blant annet at det rent organisatorisk er vanskelig å mobilisere fastlegene.
- Er dette lettere på sykehus er allmennleger er utplassert som praksiskonsulenter?
- Dette er ikke undersøkt, men man skulle tro at det er enklere der.
Uavhengig stilling
Samarbeidsvanskelighetene mellom fastlegene og helseforetakene begrunnes også med at organisering og finansieringsordninger gir fastlegene en uavhengig stilling i det kommunale systemet, og lite økonomisk insentiv for å delta i organiserte samarbeidsfora.
- Er dette fordi fastlegene taper penger på å bruke tid på samarbeid?
- Det er trolig en medvirkende årsak, men det er ikke undersøkt spesifikt. Samarbeidet er frivillig mellom to parter. Det er ingen struktur med øremerkede midler som står bak samarbeidet, men det må være i partenes interesse å opprettholde dette samarbeidet.

Dagens Medisin 02/09

Powered by Labrador CMS