Helseminister Vestre må tette hullet i båten – ikke bare øse ut vann

Ventetidsløftet fremstår mer som et «Ventetidsløfte på lånt tid» – tiltakene kan gi midlertidig kortere ventetider, men de langsiktige grepene uteblir. Nå trengs politisk mot til å ta de vanskelige beslutningene på veien mot en bærekraftig helsetjeneste.

Pasientene står i kø og helsepersonellet løper så fort de kan. Med tiltak som kveldsåpne poliklinikker, bruk av private aktører og smartere oppgavedeling skal Ventetidsløftet få ned ventetidene ved å øke kapasiteten i sykehusene.

Tiltakene løser ikke de grunnleggende årsakene til de lange ventetidene. Å øse vann ut av en båt med hull i skroget fungerer en stund, men etter hvert må man vurdere å tette hullet.

Å tette hullet betyr å stille spørsmål ved hvordan vi prioriterer, organiserer og fordeler helseressursene – også der løsningene er upopulære og krevende.

Når alt ikke er mulig

La oss starte med et ærlig blikk på hva helsetjenesten faktisk kan og bør levere i fremtiden. Det er ingen hemmelighet blant helsepersonell at vi har en helsetjeneste som tilbyr mange og dyre tjenester, som ikke nødvendigvis gir en helsegevinst.

Det er tankevekkende at kun 5 prosent av de over 50 år som har tatt MR av kneet sitt, resulterte i kirurgisk behandling innen ett år. For de fleste fører altså undersøkelsen ikke til endring i behandlingen. De unødvendige undersøkelsene kan også lede til unødvendige kirurgiske inngrep som i verste fall kan være til skade.

Selv om det kan være «kjekt å vite», og pasientene opplever undersøkelsen som betryggende og nødvendig, er det ikke sikkert at helsetjenesten burde møte disse forventningene.

Forventningsgapet

Det er et stadig større sprik mellom hva folk forventer av helsetjenestene, og hva helsevesenet faktisk kan levere. Når vi blir flere eldre, flere får kroniske sykdommer og vi samtidig får færre helsepersonell per innbygger, kan ikke alt prioriteres like høyt.

Når disse forventningene ikke møtes, kan det skape både frustrasjon og svekket tillit til helsevesenet. Derfor trenger vi politikere som er ærlige om hva vi faktisk kan forvente framover – og som tør å ta samtalen om hva som er viktigst når ressursene ikke strekker til.

Fremtidens sykehus – til hvilken pris?

Medisinske og teknologiske fremskritt er fantastiske, men de koster – og de kommer til å fortsette å være store drivere for økte helseutgifter i sykehusene fremover. Allerede i dag ser vi eksempler på godkjenning av nye og dyre legemidler, uten sikre langtidseffekter. I tillegg ser det ut til at politisk press har vært betydelig delaktig i noen av disse beslutningene.

Det er nødvendig å stille spørsmål ved om dagens forståelse av god ressursbruk vil holde i møte med fremtidens kostnadskrevende behandlinger. Med utgangspunkt i hvor mye vi i dag er villige til å betale for behandling i spesialisthelsetjenesten, går vi i retning av svært store utgifter. Vi må ta diskusjonen før behandlingene blir tilgjengelige, og forventningene løper foran både kunnskapsgrunnlaget og budsjettet.

Økte helseforskjeller

De med lav inntekt og kort utdanning har gjennomgående dårligere helse og lever kortere liv. Ulikhetene er store, og de øker.

Trygge bomiljøer, gode skoler, sosial tilhørighet og tiltak som fremmer psykisk og fysisk helse er eksempler på innsats som reduserer sosial ulikhet i helse. Innsatsen er også helsefremmende og forebyggende, som styrker helsa før sykdom oppstår.

Å rette innsatsen mot de systematiske årsakene til sykdom gjør befolkningen friskere – særlig de mest sårbare – og reduserer presset på sykehusene over tid. Dette forutsetter tydelige prioriteringer på forebygging og helsefremmende tiltak, samt en vilje til å tenke langsiktig.

Eget ansvar for egen helse

Antallet med livsstilssykdommer er økende, og koster samfunnet dyrt. Ansvarliggjøring for egen helse er nødvendig, uten å være moraliserende. Samtidig må samfunnet legge til rette for at helsefremmende valg blir enkle og tilgjengelige i hverdagen. Dette kan være alt fra tilgjengelighet til friområder til å gjøre sunn mat billigere. I tillegg bør helsetjenestene i større grad støtte mennesker i å leve godt med sykdom – ikke bare behandle den.

Tid for en ny helsedebatt?

Ventetidsløftet er et forsøk på å øse vannet fortere ut av båten: Flere undersøkelser og mer behandling skal få ned sykehuskøene. For å virkelig tette hullet i skroget, må vi rette tiltakene mot det som skaper køene i utgangspunktet.

Det innebærer tydeligere prioriteringer, ærlige forventninger, satsing på forebygging og innsats for å redusere sosiale helseforskjeller. Dette har vi visst lenge – men beslutningene uteblir.

Er vi klare for å ta den ærlige samtalen om hva helsetjenesten skal være – og hva den ikke kan være?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Den nye prioriteringsmeldingen: Fokus på bemanning, alternativkostnad og brukermedvirkning

Dette er regjeringens 13 grep for fastlegeordningen