Hvor blir det av pengene som kan gjøre befolkningen friskere?

Regjeringen gir 2 milliarder kroner til helsetjenestene i revidert nasjonalbudsjett for å få ned ventetiden på helsehjelp i 2024 og 2025. Helseminister Vestre uttaler samtidig at regjeringen skal legge til rette for å ta i bruk alle gode tiltak som virker. Det er naturligvis svært positivt at regjeringen prioriterer å få ned ventetidene, slik at de som trenger helsehjelp får hjelpen fortere. Men hvis helseministeren virkelig ønsker å ta i bruk alle gode tiltak som virker, er det svært alvorlig at forebyggende tiltak ikke er nevnt med ett eneste ord!

Vi må bevege oss bort fra et helsevesen som nesten utelukkende behandler mennesker som er syke, og i retning av et helsevesen som legger til rette for at mennesker kan leve sunne og helsefremmende liv.

Helse-Norge trenger en drastisk kursendring

Presset på helsevesenet øker, og det samme gjør helseutgiftene. I 2022 var de samlede løpende helseutgiftene i Norge 453 milliarder kroner. Det var en økning på 29 milliarder fra 2021. Av disse milliardene går under 3 prosent til forebyggende tiltak. Hvis regjeringen ønsker å dempe presset på helsevesenet også på lang sikt, må pengene rettes mot forebygging og tidlig innsats. Hvis ikke dette snart blir prioritert, har vi et helsevesen som havarerer og det kan skje raskt.

Vi trenger en drastisk kursendring av helsepolitikken fra behandling til forebygging. Det er den eneste måten vi på lang sikt kan redusere sykdomsbyrden i samfunnet, og dermed ventetidene. Det er også mye mer økonomisk lønnsomt å investere i forebyggende tiltak. Det er beregnet an man vil få igjen hele 14 kroner for hver krone man investerer i forebygging! Derfor er det urovekkende at forebygging verken blir prioritert eller nevnt som et av de gode tiltakene Vestre vil ta i bruk.

Vi må investere i tiltakene med best avkastning

Målt ved andelen av befolkningen som er sykemeldt eller ufør, er Norge verdens sykeste land. 90 prosent av sykdomsbyrden i Norge er ikke-smittsomme sykdommer, og disse kan i stor grad forebygges. Her er noen konkrete eksempler på gode, effektive forebyggende tiltak.

Vaksinasjonsprogrammer: forebygger smittsomme sykdommer

Riktig medisinbruk: en riktig kombinasjons av medisiner for pasienter som står på flere medikamenter, samt en god opplæring i hvordan og når disse skal tas forebygger forverring av sykdom

Kostholds- og ernæringsveiledning: forebygger livsstilssykdommer, og bidrar til bedre forutsetning for å leve godt med sykdom. Forebygger forverring av en rekke sykdommer.

Røyke- og vapesluttprogrammer: reduserer risikoen for kreft og hjerte- og karsykdommer. Forebygger forverring av lungesykdommer.

Fysisk aktivitet: fremmer både fysisk og psykisk helse, og reduserer risikoen for en rekke sykdommer.

I årets helsepolitiske barometer kom det tydelig frem at det flest nordmenn mener at regjeringen bør prioritere å bruke penger på, er helse og omsorg. Det er flott å se at regjeringen svarer med å hente frem ekstra milliarder, men hvor blir det av investeringen i tiltakene som faktisk gir best avkastning?

En investering i livskvalitet

Å prioritere forebyggende tiltak er ikke bare en god investering i kroner og øre. Det er en investering i menneskers livskvalitet, kvalitetstid med familie og kjære, og muligheten til å stå i jobb og bidra til samfunnet. Skal vi sikre et helsevesen som kan gi nødvendig helsehjelp til alle som trenger det, også i fremtiden, er forebygging det eneste virkemiddelet som har tilstrekkelig effekt.

Jeg håper derfor at regjeringen og SV, når de nå skal sette seg rundt forhandlingsbordet, tar av seg skylappene og legger penger i tiltak som faktisk fungerer - også på lang sikt. Et løft på forebyggende som monner må prioriteres fremfor utelukkende å finansiere kortsiktige løsninger som pynter på statistikken frem mot neste stortingsvalg.

Ingen oppgitte interessekonflikter