Hvor mange må dø før lungekreftscreening innføres?

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre legger denne uken frem ny nasjonal kreftstrategi. Vestre har tidligere understreket at det skal tilbys best diagnostikk, utredning, behandling, oppfølging og rehabilitering. Det er et lovende utgangspunkt. For å lykkes med disse målsetningene, vil et naturlig sted å starte være å sørge for tidlig deteksjon av den krefttypen som tar flest liv, nemlig lungekreft. 

I 2023 ble det registrert 3 319 nye tilfeller av lungekreft, og totalt 2 141 døde av sykdommen. Det utgjør over fem prosent av alle dødsfall i landet. Lungekreft oppdages dessverre ofte for sent. Kun 30 prosent overlever fem år etter diagnosen. Dersom kreften oppdages tidlig, øker denne overlevelsen til 68 prosent. Derfor ser vi svært positive resultater i andre land som har nasjonale screeningprogram for lungekreft. 

Tidlige funn av lungekreft er avgjørende for å redde liv 

Å finne kreften tidlig er avgjørende for å bekjempe lungekreft, for da er behandling mye mer effektfull. Undersøkelser fra den europeiske Lungekreftforeningen, LuCE, viser at mange ikke kjenner til symptomene, og at terskelen for å oppsøke lege er høy. Det gjør at kreften påvises når den har spredd seg, og sjansene for å kureres reduseres betydelig. Med et nasjonalt screeningprogram for lungekreft regner man med å kunne redde 300 – 400 liv hvert år. I tillegg vil et screeningprogram bidra til forebygging ved å tilby røykesluttprogrammer til risikopasienter, som følges opp som en del av programmet.

Anbefaler lungekreftscreening 

Helsedirektoratet annonserte allerede i 2019 at de ville vurdere nasjonal screening. Nå har en arbeidsgruppe nedsatt av direktoratet levert en rapport om hvordan et eventuelt nasjonalt screeningprogram kan gjennomføres. Ekspertgruppen anbefaler at alle personer i Norge i alderen 50–79 år inviteres til risikovurdering, for å avgjøre videre invitasjon til en screeningundersøkelse.

Anbefalingen er målrettet, har forventet stor positiv innvirkning på antall kreftrelaterte dødsfall og bidrar til bedre forebygging. Med andre ord, i tråd med helseministerens ambisjoner for kreftstrategien. Nå skal Helsedirektoratet gå videre med nye vurderinger av organisering, helseøkonomi, juridiske forhold m.m. Det kan ta enda et år før Helsedirektoratet er klar med en anbefaling om lungekreftscreening, som så politikerne skal ta stilling til ved å bevilge midler over statsbudsjettet.

Tiden renner ut for pasientene 

Det har skjedd mye på lungekreftfeltet siden direktoratets utredning startet, og kunnskapen overbeviser om at vi må handle raskt. Erfaringene fra pilotstudier her i Norge og screeningprogrammer i andre land, viser stor oppslutning om lungekreftscreeningprogrammer. Screeningen er sterkt ønsket hos målgruppen. Lungekreft er fortsatt en sykdom som er forbundet med stigma, og mennesker med høy risiko for lungekreft er ikke de som roper høyest i kampen om ressursene. Nå trenger vi kloke politikere, som er villige til å handle raskt, og prioritere riktig, selv uten høylytte pressgrupper på barrikadene.

Hvis Helseministerens mål er å redusere dødelighet fra kreft, er et screeningprogram for lungekreft et åpenbart tiltak. Mens vi venter, mister hundrevis av mennesker livet. Politikere som setter klare mål og prioriterer lungekreftscreening, vil bidra til å redde hundrevis av liv hvert eneste år. Tidlig deteksjon av lungekreft må høyere opp på agendaen. Nasjonalt screeningprogram for lungekreft må innføres og nødvendige midler bevilges. 

Ingen oppgitte interessekonflikter