Dystert for hjertehelsen til voksne og eldre med psykisk utviklingshemning

Hjerte- og karlidelser er blant de vanligste årsaker til for tidlig død i Norge. Antall brukere av legemidler for hjerte- og karsykdom har økt i den generelle befolkning. For voksne og eldre med utviklingshemning er situasjonen en helt annen. Dette viser en norsk studie publisert i Pharmacoepidemiology and Drug Safety 2019.

Antall brukere av medisiner for hjerte- og kar lidelser i den generelle befolkningen øker betydelig fra 50 års alder. For personer med utviklingshemning ser vi imidlertid systematisk lavere bruk av hjerte- og kar-medisiner fra samme aldersklasse og ut livet. Tallene er hentet fra en studie av om lag 600 voksne med utviklingshemning i Rogaland og er sammenliknet med tall fra Reseptregisteret og Statistisk sentralbyrå. Funnene står i sterk kontrast til forskning som viser at voksne med utviklingshemning har like høy eller høyere forekomst av hjerte- og kar sykdommer enn det man ser i den generelle befolkingen. Denne gruppen har også flere risikofaktorer for hjerte- og karlidelser enn voksne og eldre flest, gjennom høy forekomst av diabetes, høyt blodtrykk, hyperkolesterolemi og metabolsk syndrom. Studien konkluderer med at hos personer med utviklingshemning blir hjerte- og karlidelser i mindre grad identifisert og behandlet. Dette kan være en av årsakene til den kortere levealder man ser i denne gruppen. Studien fant også generelt mindre medisinbruk på andre områder enn hjerte- og kar. Disse og andre forskningsfunn i studier av sykdomsbelastninger, risikofaktorer og urettferdige helseforskjeller hos personer med utviklingshemning peker på behovet for å sette helse på dagsorden for denne gruppen og særlig forebygging av risikofaktorer og identifisering av hjerte- og karlidelser.

Identifisere tegn på hjerte- og karlidelser

Hjerte- og karsykdommer refererer til en rekke tilstander som påvirker hjertet og blodårene. I akutte tilfeller er symptomene åpenbare, men når de utvikler seg saktere og over tid som ved hjertesvikt, kan det være vanskelig å oppdage. Frekvensen av høyt blodtrykk er høy i Norge. Høyt blodtrykk gir ikke symptomer før senskader foreligger som komplikasjon. Screening av pasienter med risiko for høyt blodtrykk er derfor avgjørende. Med utviklingshemning kan manglende kunnskap om symptomer på sykdom, manglende ord for kroppslige plager og redusert hukommelsesfunksjon som arbeidsminne bidra til underrapportering av tegn på hjertesykdommer. Dette taler for jevnlig somatisk kontroll inkluderte screening av hjerte- og karlidelser.

Høyt forbruk av antipsykotika

Studien gir også et nedslående bilde av annen medikamentbruk blant voksne med utviklingshemning som er relevant i denne sammenhengen. Hele 20 prosent av de med utviklingshemning brukte en eller flere antipsykotika. Bruken av antipsykotika var høy allerede fra 18-30 års alderen, noe som gir en risiko for at de står på denne type medisiner store deler av livet. Til sammenlikning var bruk av antipsykotika 1.8 prosent i den generelle befolkningen. En rekke studier, både internasjonalt og i Norge viser tall på forekomst av psykoselidelser blant personer med utviklingshemning på om lag 5 prosent, noe som er vesentlig lavere enn bruken av antipsykotika i denne gruppen. Dette tyder på et betydelig overforbruk av denne type medisiner blant voksne med utviklingshemning, og mange står på denne medisinen det meste av livet. Antipsykotika har flere bivirkninger som er ugunstig for god hjertehelse, som økt kolesterol, diabetes, vektøkning og økt risiko for plutselig hjertedød. Voksne med utviklingshemning har i tillegg andre risikofaktorer for hjerte- kar lidelser, som lav sosioøkonomisk status og lavt aktivitetsnivå.

Psykiske lidelser og hjertehelse 

Flere norske studier har vist høy forekomst av psykiske lidelser hos personer med utviklingshemning. Gjennom nasjonalt pasientforløp for psykisk helsevern har spesialisthelsetjenesten et ansvar for oppfølging av somatisk helse og levevaner. Begrunnelsen for dette er kortere forventet levealder hos personer med alvorlige psykiske lidelser eller rusbrukslidelser på grunn av utfordringer med somatisk helse, levevaner og at flere medikamenter som ofte benyttes i behandling av psykiske lidelser gir direkte eller indirekte økt hjertehelserisiko.

Kardiometabolske risikofaktorer som røyking, inaktiv livsstil, uheldig kosthold, blodtrykk, diabetes, kolesterol og fedme bør undersøkes som en del av kontakten innen psykisk helsevern. Flere av disse er som nevnt kjente risikofaktorer ved utviklingshemning. Ved tilstedeværelse av slike risikofaktorer bør pasienten tilbys strukturert utredning og oppfølging. Hjertefrisk er en god veileder for oppfølging og tiltak hos pasienter med psykiske lidelser eller rusmiddelproblemer i kardiometabolsk risikogruppe.

Rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Personer med utviklingshemning har rett på de samme helsetjenester som resten av befolkningen. Den nasjonale veilederen: Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemning beskriver helsedirektoratet krav og anbefalinger til kommunens oppfølging av brukergruppen relevant for hele deres livsløp. Veilederen tar utgangspunkt i lovfestede rettigheter, inkludert FN-konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Utarbeidelse av tilpasset informasjon om sykdommer for mennesker med utviklingshemning kan bidra til økt medvirkning og selvbestemmelse når det kommer til helse og sykdom.

Mennesker med utviklingshemning har ofte langvarige og sammensatte behov. På grunn av høy grad av samsykelighet, både somatisk og psykisk, er det behov for tverrfaglig oppfølging og tverrsektorielt samarbeid. Fastlege, kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten må arbeide koordinert for å ivareta god hjertehelse for denne gruppen.

Det er anbefalt at personer med utviklingshemning går til helsekontroll hos fastlege minst en gang i året, i tillegg til ved behov. Årlig helsekontroll hos fastlege bør gjennomføres også når pasienten har fast oppfølging hos spesialisthelsetjenesten. Fastlege har egen takstkode for slike årlige helseundersøkelser, som gjelder for pasienter med utviklingshemning, demens og kroniske psykoser behandlet med psykofarmaka. Statistikk viser imidlertid at denne taksten er lite brukt.

Denne sårbare gruppen trenger særlige gode helsetjenester for å oppdage sykdom tidsnok og til å redusere påført risiko.

Ingen oppgitte interessekonflikter.