Selvfølgelig skal leger drive med helsefremming og forebygging

Det har nylig vært en debatt om helsefremming og forebygging. Noen leger har også etterlyst en helserevolusjon. Det er helt klart behov for en helserevolusjon, for i dag er hovedfokuset på å behandle folk som allerede er syke. Helsevesenet kneler under vekten av samfunnsskapte livsstilsykdommer. Alle er enige om at syke folk skal få behandling i helsevesenet, men uenigheten ligger i om leger også skal drive med helsefremming og forebygging.

Jeg mener det er en selvfølge at leger skal drive med helsefremming og forebygging. Det må imidlertid skje på rett nivå til rett tid. Først av alt må vi vite forskjellen på helsefremming, forebygging og behandling. Helsefremming handler om alt som gir bedre helse og har livskvalitet, velvære og helse som mål. Forebygging handler om å ta bort risikofaktorer som gir sykdom, der er målet at sykdom utsettes eller ikke oppstår. Behandling vet alle hva er.

Kommuneoverlegen og samfunnet

Ingen av kronikkene som har vært skrevet har tatt med samfunnsmedisinerens sentrale rolle i det systematiske folkehelsearbeidet. Helsen til folk påvirkes som kjent i aller størst grad der de lever og bor. Da må vi ha et helsefremmende samfunn. Folkehelseloven pålegger kommunene å jobbe med helsefremming, og sier det er samfunnsmedisinerens jobb. Samfunnsmedisineren er bedre kjent som kommuneoverlegen. Kommuneoverlegen skal altså hjelpe kommunen og politikerne til å ta beslutninger som bedrer helsen til folk. Det kan være alt fra å lage en infrastruktur for hverdagsaktivitet slik at det blir lett å velge å gå, til å lage sosiale treffpunkt, jobbe for helsefremmende arbeidsplasser, og skape helsefremmende barnehager og skoler.

Det er først når folk får symptomer eller blir syke at de går til fastlegen. Fastlegen har en viktig rolle i forebygging av sykdommer på individnivå. Når vi vet at fysisk aktivitet er like effektivt som medisiner mot depresjon, så må pasienten få vite det. Fastlegen kan også samarbeide med lokale Frisklivsentraler i kurs om søvn, bevegelse, kosthold og stressbalanse. Fastlegene har kunnskap om helthetlig helse, tillit og en god pasientrelasjon. Det er gull verdt for at pasientene åpner seg opp for endring. Og kommer pasienten til fastlegen med en pulsklokke som motiverer for gode helsevalg, så håper jeg fastlegen er nysgjerrig på dette nye hjelpemidlet.

Sykehuslegen og systemet

Til sykehuset kommer folk når de trenger spesialiserte helsetjenester, men også her er det rom for å tenke helhetlig rundt helse. Legen trenger ikke ha hovedansvaret, men kan bidra inn. Alvorlig sykdom kan gjøre folk ekstra motiverte for kunnskap og livsstilsendring. Gratis tiltak som daglig bevegelse, tilstrekkelig søvn og god stressbalanse påvirker immunforsvaret og hormonsystemet. En ny undersøkelse viser at små livsstilsendringer gir lavere kreftrisiko for de vanligste kreft-typene. Det bør sees nærmere på hvordan helhetlig helse kan få større plass i spesialisthelsetjenesten.

Jeg er helt enig med kronikkforfatterne T. Færø, A. Drageland og G. Melleby som etterlyste en Helserevolusjon. Det er rom for en revolusjon i helsevesenet, men revolusjonen også skje i samfunnet ved at kommuneoverlegen får ta sitt lovpålagte ansvar for helsefremming og forebygging. I samfunnet treffer vi alle. Som spesialist i samfunnsmedisin har vi kunnskap om hvordan samfunnet vårt påvirker helsen til folk. Kunnskapen skal brukes til å lage helsefremmende lokalsamfunn.

Jeg mener alle leger må jobbe med helsefremming og forebygging, på hvert sitt nivå. Kommuneoverlegene på samfunnsnivå. Fastleger og sykehusleger på individnivå. Det når vi drar i samme retning at endring skjer. Det er da vi mest effektivt bremser livsstilsykdommene, og det må vi gjøre før helsevesenet bryter sammen.

Ingen oppgitte interessekonflikter