- For lite tvang i psykiatrien
Lederen for Den rettsmedisinske kommisjon, psykiater Randi Rosenqvist, er bekymret for at man i Norge ikke bruker nok tvang i psykiatrien. Hun mener det er et paradoks at man kan være så psykisk syk at man ikke holdes strafferettslig ansvarlig, samtidig som man er psykisk frisk nok til å ikke kunne bli tvangsinnlagt.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Den rettsmedisinske kommisjonsleder, psykiater Randi Rosenqvist, reagerer på
utspillet til helsedirektør Lars E. Hanssen i Dagens Medisin 24. februar (04/2005). Her sier han at Helsetilsynet mangler oversikt over bruk av tvang i norsk psykiatri.
- Når helsedirektøren planlegger å kartlegge bruken av tvang, vil jeg på det innstendigste anbefale at man ikke går ut med en forutinntatt forestilling om at det gjelder å få tvangen ned mest mulig, sier hun til Dagens Medisin.
Frivillig først
Psykiater Randi Rosenqvist mener det kan ligge en velmenende tanke bak dagens lov om tvang i psykiatrien, men at den ikke alltid er til pasientens beste. I et debattinnlegg i denne utgaven av Dagens Medisin, klargjør hun dette: - Med dagens lov (2001) er det blitt obligatorisk at personer som oppfyller tvangskriteriene, først skal tilbys frivillig hjelp selv om de ikke er i stand til å forstå hva sykdommen eller behandlingen innebærer. - Dette er for så vidt en vakker tanke, men resultatene er ofte at personer som ikke aktivt motsetter seg innleggelse, blir tatt imot frivillig selv om de er søkt innlagt med tvang, og så skriver de seg deretter ut etter kort tid. Dette gjør at avdelinger kan ha en pen statistikk, lite bruk av tvang, og at de kan si at det jo ikke er deres ansvar når pasienten avbryter en nødvendig behandling. Rosenqvist har talløse eksempler på at pasienter som har vært innlagt flere ganger i få dager på psykiatriske sykehus og fått rusrelaterte diagnoser, får diagnosen schizofreni først når de blir vurdert av en rettspsykiater. Tar ikke tak
Psykiateren ønsker ikke å tabloidisere debatten med å argumentere med at flere voldsepisoder kunne ha vært unngått dersom pasienter ble lagt inn med tvang. - Det som er viktigere, er at så mange ikke får den behandlingen de trenger og at helsevesenet bruker mange ressurser på pasienter som blir skrevet ut og inn - uten at det blir tatt tak i problemet, sier hun til Dagens Medisin. Helsetilsynet på vakt
DM har tidligere skrevet at Helsetilsynet er bekymret for manglende rapportering om tvangsbruk i norske sykehus, og om en oppsiktsvekkende stor forskjell blant foretakene. Rosenqvist mener det ikke er tvangstiltakene som er det rettsikkerhetsmessige problemet i norsk psykiatri i dag. Minst tvang, dårligst behandling? - Det virkelig store problemet er at pasienter ikke får en forpliktende behandling og oppfølging over tid, også når de ikke selv er i stand til å samtykke. Hun sier videre det kan tenkes at de helseforetakene som gir minst tvangsbehandling, er dem som gir minst behandling til de dårligste. Paradoks
Randi Rosenqvist møter ofte som sakkyndig i retten. Hun undrer seg over at man kan være så syk at man ikke vil bli holdt strafferettslig ansvarlig for en eventuell straffbar handling - eller at man ikke kan inngå gyldige sivilrettslige kontrakter på grunn av psykotisk tenkingsforstyrrelse - samtidig som man forventes å skulle ta ansvar for sin egen psykiatriske behandling.
- Problematisk budskap Stortingspolitiker Olav Gunnar Ballo (SV) mener det er et problematisk budskap å sende ut; «at man har for lite tvang i norsk psykiatri». - Alle kan fort bli enig om at det finnes enkeltpasienter som er i en slik tilstand at de ikke har fått den behandling de skulle ha hatt. Men å trekke en konklusjon om behov for mer tvang ut fra disse eksemplene, blir en kortslutning, sier Olav Gunnar Ballo. SV-politikeren var i sin tid saksordfører for psykiatriplanen i Stortinget. Ekstremt traume
Ballo mener det må være en målsetting å redusere tvangsbruken så langt som mulig, og at det blir feil å argumentere med økt tvang som et mål. - Både som saksordfører og som lege har jeg forstått at tvang er et ekstremt traume. For noen pasienter er det et traume de ikke kommer over - og mange opplever det som et stort overgrep. Andre forstår i ettertid at det var nødvendig. Men mitt inntrykk er at dette er en erkjennelse som kommer som en konsekvens av at alt annet er forsøkt først, og at tvang er nødvendig etter at frivillighet er vurdert. Dette blir galt
Ballo mener at Randi Rosenqvist, psykiater og leder av Den rettsmedisinske kommisjon, snur problemstillingen på hodet. - Hovedproblemet i norsk psykiatri er at det ikke er kapasitet til å behandle mennesker som er behandlingsmotivert. De blir stående i kø. De samme pasientene opplever senere at de blir innlagt, men da med tvang. Å hevde at det er for lite bruk av tvang når dette er hovedproblemet, blir galt. Ballo mener man ikke uten videre kan sammenlikne bruk av tvang med andre land. - I andre land finnes det en hjemmel slik at pasienter som er lagt inn frivillig, men ønsker å skrives ut før de er friske nok, kan beholdes på institusjonen med tvang. Vi har ikke den samme ordningen. Reinnleggelse
- Dette er et av hovedproblemene både psykiatere og allmennleger peker på. Vil du gjøre noe med dette? - Jeg er ikke sikker på om legene er bekymret for egen eller pasientenes del. Dagens ordning der pasienten må reinnlegges, tar mye tid for legene, men jeg er ikke sikker på at det er like uhensiktsmessig for pasienten. Dessuten finnes det en hjemmel i loven allerede i dag; ved frivillig innleggelse kan pasienten skrive under på at dersom vedkommende ønsker å skrives ut uten at det er hensiktsmessig, kan de likevel holdes mot sin vilje, såkalt frivilllig tvang, sier Ballo. Bekymret for ønske om tvang
Stortingspolitikeren frykter at signalene om at en frivillig innleggelse kan gjøres om til tvang på sykehuset, kan medføre at mange vegrer seg imot å legge seg inn. - Det er en hårfin balansegang. Jeg liker signalene fra Helsetilsynet om at det er viktig med kontroll ved bruk av tvang. Jeg er tryggere over at man er bekymret over tvang, enn ønsket om mer, sier Olav Gunnar Ballo.
Vil hjelpe pasienter uten samtykke Regjeringen foreslår å endre pasientrettighetsloven slik at pasienter uten samtykkekompetanse som yter motstand, kan sikres helsehjelp når dette er strengt nødvendig for å unngå vesentlig helseskade. Psykiatrien er unntatt forslaget. - Målet med lovforslaget er å få så klare regler at bruken av tvang kan forebygges og begrenses, sier helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen. Uklarheter
Kartlegginger og tilbakemeldinger fra helsetjenesten og andre berørte viser at det gjennomføres helsehjelp overfor personer som ikke kan gi samtykke til det, og som motsetter seg helsehjelpen. Særlig gjelder dette i forhold til personer med demens. I dagens helselovgivning er det uklart om og i hvor stor grad det kan brukes tvang innen somatikken. For å sikre bedre rettssikkerhet til denne pasientgruppen sender vi nå ut på høring forslag til endringer i pasientrettighetsloven om helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse. Siste utvei
For å understreke at tvang er siste utvei, foreslås det at tillitskapende tiltak først skal være forsøkt. - Det foreslås strenge vilkår for å kunne bruke tvang. For det første skal det å unnlate å gi helsehjelp, kunne føre til vesentlig helseskade. For det andre skal helsehjelpen anses som strengt nødvendig, og for det tredje skal tiltakene stå i forhold til behovet for helsehjelpen, sier statsråd Ansgar Gabrielsen. Opphav:
Psykiater Randi Rosenqvist mener det kan ligge en velmenende tanke bak dagens lov om tvang i psykiatrien, men at den ikke alltid er til pasientens beste. I et debattinnlegg i denne utgaven av Dagens Medisin, klargjør hun dette: - Med dagens lov (2001) er det blitt obligatorisk at personer som oppfyller tvangskriteriene, først skal tilbys frivillig hjelp selv om de ikke er i stand til å forstå hva sykdommen eller behandlingen innebærer. - Dette er for så vidt en vakker tanke, men resultatene er ofte at personer som ikke aktivt motsetter seg innleggelse, blir tatt imot frivillig selv om de er søkt innlagt med tvang, og så skriver de seg deretter ut etter kort tid. Dette gjør at avdelinger kan ha en pen statistikk, lite bruk av tvang, og at de kan si at det jo ikke er deres ansvar når pasienten avbryter en nødvendig behandling. Rosenqvist har talløse eksempler på at pasienter som har vært innlagt flere ganger i få dager på psykiatriske sykehus og fått rusrelaterte diagnoser, får diagnosen schizofreni først når de blir vurdert av en rettspsykiater. Tar ikke tak
Psykiateren ønsker ikke å tabloidisere debatten med å argumentere med at flere voldsepisoder kunne ha vært unngått dersom pasienter ble lagt inn med tvang. - Det som er viktigere, er at så mange ikke får den behandlingen de trenger og at helsevesenet bruker mange ressurser på pasienter som blir skrevet ut og inn - uten at det blir tatt tak i problemet, sier hun til Dagens Medisin. Helsetilsynet på vakt
DM har tidligere skrevet at Helsetilsynet er bekymret for manglende rapportering om tvangsbruk i norske sykehus, og om en oppsiktsvekkende stor forskjell blant foretakene. Rosenqvist mener det ikke er tvangstiltakene som er det rettsikkerhetsmessige problemet i norsk psykiatri i dag. Minst tvang, dårligst behandling? - Det virkelig store problemet er at pasienter ikke får en forpliktende behandling og oppfølging over tid, også når de ikke selv er i stand til å samtykke. Hun sier videre det kan tenkes at de helseforetakene som gir minst tvangsbehandling, er dem som gir minst behandling til de dårligste. Paradoks
Randi Rosenqvist møter ofte som sakkyndig i retten. Hun undrer seg over at man kan være så syk at man ikke vil bli holdt strafferettslig ansvarlig for en eventuell straffbar handling - eller at man ikke kan inngå gyldige sivilrettslige kontrakter på grunn av psykotisk tenkingsforstyrrelse - samtidig som man forventes å skulle ta ansvar for sin egen psykiatriske behandling.
- Problematisk budskap Stortingspolitiker Olav Gunnar Ballo (SV) mener det er et problematisk budskap å sende ut; «at man har for lite tvang i norsk psykiatri». - Alle kan fort bli enig om at det finnes enkeltpasienter som er i en slik tilstand at de ikke har fått den behandling de skulle ha hatt. Men å trekke en konklusjon om behov for mer tvang ut fra disse eksemplene, blir en kortslutning, sier Olav Gunnar Ballo. SV-politikeren var i sin tid saksordfører for psykiatriplanen i Stortinget. Ekstremt traume
Ballo mener det må være en målsetting å redusere tvangsbruken så langt som mulig, og at det blir feil å argumentere med økt tvang som et mål. - Både som saksordfører og som lege har jeg forstått at tvang er et ekstremt traume. For noen pasienter er det et traume de ikke kommer over - og mange opplever det som et stort overgrep. Andre forstår i ettertid at det var nødvendig. Men mitt inntrykk er at dette er en erkjennelse som kommer som en konsekvens av at alt annet er forsøkt først, og at tvang er nødvendig etter at frivillighet er vurdert. Dette blir galt
Ballo mener at Randi Rosenqvist, psykiater og leder av Den rettsmedisinske kommisjon, snur problemstillingen på hodet. - Hovedproblemet i norsk psykiatri er at det ikke er kapasitet til å behandle mennesker som er behandlingsmotivert. De blir stående i kø. De samme pasientene opplever senere at de blir innlagt, men da med tvang. Å hevde at det er for lite bruk av tvang når dette er hovedproblemet, blir galt. Ballo mener man ikke uten videre kan sammenlikne bruk av tvang med andre land. - I andre land finnes det en hjemmel slik at pasienter som er lagt inn frivillig, men ønsker å skrives ut før de er friske nok, kan beholdes på institusjonen med tvang. Vi har ikke den samme ordningen. Reinnleggelse
- Dette er et av hovedproblemene både psykiatere og allmennleger peker på. Vil du gjøre noe med dette? - Jeg er ikke sikker på om legene er bekymret for egen eller pasientenes del. Dagens ordning der pasienten må reinnlegges, tar mye tid for legene, men jeg er ikke sikker på at det er like uhensiktsmessig for pasienten. Dessuten finnes det en hjemmel i loven allerede i dag; ved frivillig innleggelse kan pasienten skrive under på at dersom vedkommende ønsker å skrives ut uten at det er hensiktsmessig, kan de likevel holdes mot sin vilje, såkalt frivilllig tvang, sier Ballo. Bekymret for ønske om tvang
Stortingspolitikeren frykter at signalene om at en frivillig innleggelse kan gjøres om til tvang på sykehuset, kan medføre at mange vegrer seg imot å legge seg inn. - Det er en hårfin balansegang. Jeg liker signalene fra Helsetilsynet om at det er viktig med kontroll ved bruk av tvang. Jeg er tryggere over at man er bekymret over tvang, enn ønsket om mer, sier Olav Gunnar Ballo.
Vil hjelpe pasienter uten samtykke Regjeringen foreslår å endre pasientrettighetsloven slik at pasienter uten samtykkekompetanse som yter motstand, kan sikres helsehjelp når dette er strengt nødvendig for å unngå vesentlig helseskade. Psykiatrien er unntatt forslaget. - Målet med lovforslaget er å få så klare regler at bruken av tvang kan forebygges og begrenses, sier helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen. Uklarheter
Kartlegginger og tilbakemeldinger fra helsetjenesten og andre berørte viser at det gjennomføres helsehjelp overfor personer som ikke kan gi samtykke til det, og som motsetter seg helsehjelpen. Særlig gjelder dette i forhold til personer med demens. I dagens helselovgivning er det uklart om og i hvor stor grad det kan brukes tvang innen somatikken. For å sikre bedre rettssikkerhet til denne pasientgruppen sender vi nå ut på høring forslag til endringer i pasientrettighetsloven om helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse. Siste utvei
For å understreke at tvang er siste utvei, foreslås det at tillitskapende tiltak først skal være forsøkt. - Det foreslås strenge vilkår for å kunne bruke tvang. For det første skal det å unnlate å gi helsehjelp, kunne føre til vesentlig helseskade. For det andre skal helsehjelpen anses som strengt nødvendig, og for det tredje skal tiltakene stå i forhold til behovet for helsehjelpen, sier statsråd Ansgar Gabrielsen. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 06/05
Tine Dommerud
