For lite hjelp til spillavhengige

Pengespillavhengighet er karakterisert ved tap av kontroll over egen adferd, overopptatthet av spill og påfølgende negative konsekvenser. Spillavhengighet er ganske utbredt blant unge i videregående skole, og effekten av korttidsbehandling, målt etter tre og seks måneder, ser ut til å ha begrenset effekt. Det er noen av funnene i doktoravhandlingen til psykolog Helge Molde.
– Resultatene av studien tyder på at mange spillavhengige ville ha hatt nytte av et mer omfattende og mer tilpasset behandlingstilbud enn det som har vært standard i Norge, uttaler Molde i en pressemelding fra Universitetet i Bergen (UiB).
Høy forekomst
Helge Molde er psykolog, har vært doktorgradsstipendiat ved Psykologisk fakultet ved UiB og tilknyttet ”The Bergen Group for Treatment Research”. Han disputerer torsdag 15. januar.
Den norske undersøkelsen viste en relativt høy forekomst av pengespillproblemer blant ungdom i 16–19-årsalderen. I den eksperimentelle studien fremgikk det at pengespillavhengige viste ufrivillig oppmerksomhet overfor pengespillrelaterte stimuli av visuell art – sammenlignet med en kontrollgruppe uten pengespillproblemer.
Randomisert studie
I én av de tre studiene som inngår i doktorarbeidet, har Molde undersøkt effekten av korttidsbasert kognitiv gruppebehandling for pengespillavhengige, sammenlignet med et randomisert venteliste-kontrolldesign.
Effekten av korttidsbehandling var blandet, både umiddelbart etter behandling og ved oppfølging tre og seks måneder etter behandling.
Symptombedring ble vist når det gjaldt rapportert trang til å spille og opplevelse av kontroll, men ikke på adferdsmål som angir hvor mye man spiller for og hvor ofte man spiller.